Vil denne mannen dra Israel i ekstrem retning?

Israelske velgere har talt og de har lagt grunnen for den mest høyreorienterte og religiøse regjeringen i landets historie.

Opposisjonsleder Benjamin Netanyahus Likud holdt stand i valget. Han får godt over en million stemmer, men som vanlig i israelsk politikk var det småpartienes kamp mot sperregrensen som avgjorde det hele.

Fiasko for venstresiden

Det er vanlig at mindre partier slår seg sammen før valg for å være sikre på å komme inn i nasjonalforsamlingen Knesset, men denne gang var det samarbeidsproblemer både mellom de sionistiske venstrepartiene og mellom de arabiske partiene.

Netanyahu: Vi nærmer oss en stor seier

Resultatet ble at verken venstrepartiet Meretz eller arabiske Balad ble representert, og at 289.000 stemmer til disse partiene ble verdiløse.

Hadde partiene samarbeidet, kunne de muligens fratatt Netanyahu flertallet.

Mer religiøst samfunn

I tillegg til interne samarbeidsproblemer på venstresiden og mellom de arabiske partiene, forklarer mange kommentatorer Netanyahu-koalisjonens comeback med å vise til at det israelske samfunnet over lang tid gradvist er blitt mer konservativt og religiøst.

Men koalisjonen ble også hjulpet av et mer plutselig fenomen på ytterste høyre. Den nasjonalreligiøse listen (Religiøs Sionisme) økte ved dette valget fra seks til 14 representanter.

I hvert av de siste valgene har Benjamin Netanyahu presset på for at alle de nasjonalreligiøse gruppene må samle seg seg i en fellesliste for å forhindre at høyrestemmer går til spille.

Rent konkret har Netanyahu ønsket at den nasjonalreligiøse felleslisten (i år heter den Religiøs Sionisme) også må inkludere det langt mer ekstreme partiet Jødisk Makt. Det blir ledet av Itamar Ben Gvir fra bosetningen Kiryat Arba ved Hebron.

Hyller drapsmann

Ben-Gvir er en svært kontroversiell person i israelsk politikk. Han omtaler ofte arabere som terrorister, også de som sitter som representanter i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Han hyller åpent massedrapsmannen Baruch Goldstein, som i 1994 drepte 29 muslimer i bønn ved patriarkenes grav i Hebron, og som såret ytterligere 105. Inntil for noen år siden hadde han et bilde av Goldstein hengende i stuen.

Han har tatt til orde for å fordrive palestina-araberne fra Vestbredden og han ønsker dødsstraff for terrorister. Kristne omtales som «blodtørstige vampyrer», og Ben-Gvir vil nekte dem å feire jul i Israel. Han er sterkt imot rettigheter for homofile og vil reversere disse.

Han er siktet for ordensforstyrrelse, ulovlige demonstrasjoner og voldsbruk over 50 ganger de siste årene. Han var i unge år en ivrig tilhenger av det radikale Kach-partiet, som på grunn av rasistiske uttalelser mot arabere ble nektet å stille til valg i Israel.

Inn i det gode selskap

Lenge ønsket ikke de øvrige nasjonalreligiøse lederne å ta i Ben-Gvir med en ildtang, men i forkant av fjorårets valg sa partileder Bezalel Smotrich ja til samarbeid etter press fra Netanyahu.

Ben-Gvir fikk tredjeplassen på listen. Siden de nasjonalreligiøse fikk inn seks representanter, ble Jødisk Makt representert i nasjonalforsamlingen og dermed en del av det gode selskap for første gang.

Savner tydelighet

Like etter at det i sommer ble kjent at Jødisk Makt og Religiøs Sionisme også ved årets valg ville stille med felles liste, eksploderte oppslutningen på meningsmålingene. Nye velgere, både religiøse og sekulære, strømmet til fra hele det politiske landskapet.

Aviv Bushinsky, en ledende valgkommentator i Israel, sier i en kommentar til Dagen at mange av listens nye velgere er unge på høyresiden.

– Det er mange partier til høyre i israelsk politikk, men før forrige valg valgte nesten samtlige å bli med i den tverrpolitiske anti-Netanyahu-blokken. Samtidig sluttet de å betone sin egen ideologi og ble utydelige, sier han.

For ideologisk bevisste høyrevelgere, som var leie av den korrupsjonsanklagete Benjamin Netanyahu, eller hans kone, var det dermed få alternativer utenom den svært så tydelige Ben-Gvir.

Vil ha en hånd på rattet

Israelske kommentatorer er svært uenige om hvor stor innflytelse Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich vil ha over israelsk politikk fremover. Aviv Bushinsky tror de vil sette sitt stempel på regjeringen, men at de vil få gjennomført mindre enn mange frykter eller håper.

Mens de ultraortodokse, som venter på Messias, vil la seg avspise med «knapper og glansbilder» og frihet til å opprettholde sin egen livsstil, kommer de nasjonalreligiøse til å kreve viktige departementer og en hånd på rattet når kursen for det israelske samfunnet som helhet skal settes.

Kristne og Israels valg

– Men vi må huske på at i Israel må nye regjeringer overta mange partipolitisk uavhengige byråkrater fra den forrige regjeringen. Det er ikke som i USA der en skifter ut hele staben. Makt overføres mellom regjeringer, og det er ikke lett å foreta brå endringer, sier Bushinsky til Dagen.

Mer makt til de folkevalgte

Et område der Likud, de ultraortodokse og de nasjonalreligiøse står sammen, er i synet på høyesterett. Alle gruppene ønsker å styrke makten til de folkevalgte på bekostning av en høyesterett, som de mener er kontrollert av venstresiden.

– Her er det mulig at den nye regjeringen vil få gjennomført endringer, men spørsmålet er hvor langt de ønsker å gå. Korrupsjonssiktede Netanyahu ønsker sannsynligvis ikke å utfordre rettsvesenet for mye, mens Ben-Gvir er avhengig av høyesterett opprettholder tillatelsen til at hans rasismeanklagede parti får stille til valg, sier Bushinsky.

Han tror Likud fortsatt vil beskytte de homofiles rettigheter, men at de nasjonalreligiøse vil sette foten ned når det gjelder innrømmelser overfor palestinske myndigheter eller «flørting» med arabiske partier i Israel.

Det er en åpen hemmelighet at Netanyahu var klar for å samarbeide med islamistiske Raam for å beholde makten etter forrige valg, men at nasjonalreligiøse Bezalel Smotrich satte foten ned.

– Netanyahu vil måtte sette palestina-araberne på et sidespor, og heller fokusere på Iran og en utvidelse av Abrahamavtalene med arabiske land. En utvidelse av disse freds- og samarbeidsavtalene vil være en fjær i hatten for Netanyahu, som mangler en stor bragd for historiebøkene, sier Bushinsky, som var stabssjef i en av Netanyahus tidligere regjeringer.

I regjeringsforhandlingene, som er ventet å starte like over helgen, kommer Religiøs Sionisme og Jødisk Makt til å tale med én stemme. Når det nye Knesset åpner, er det imidlertid ventet at partiene vil operere hver for seg.

Kan fjerne Jødisk makt

Det gir Netanyahu muligheten for å fjerne Jødisk Makt fra regjeringen dersom de stiller for ekstreme krav, og erstatte partiet med et annet. Han kan også forsøke å få enkeltrepresentanter fra andre høyrepartier til å melde overgang til Likud, slik at Jødisk makt blir overflødig.

Bushinsky tror imidlertid at den som i størst grad vil moderere Ben-Gvir, er Ben-Gvir selv.

– Det er ingen tvil om at han søker makt. Skal han bli de nasjonalreligiøses ubestridte leder, må han moderere seg ganske mye, og skulle han ønske å bli statsminister når Netanyahu en gang er borte, må han bevege seg inn mot sentrum-høyre av israelsk politikk, sier han.

Den israelske valgeksperten viser til at historien er full av eksempler på politikere som har moderert seg kraftig for å komme til makten.