Vil endre loven – nå kan det bli vanskeligere å starte nye privatskoler

I et lovforslag som ble sendt på høring onsdag foreslår departementet at departementet skal «legge vesentlig vekt på» utsagn fra vertskommunen når nye private skoler skal vurderes.

Det melder VG onsdag.

– Hvis ikke vi får grep om privatiseringen vil norsk skole se ganske annerledes ut om få år. Jeg mener det bør være et politisk ansvar å sørge for at vi får en best mulig offentlig skole, sier Brenna til avisen.

Reagerer på kutt til bibelskolene: – Kun de rike får råd til å gå på bibelskole

Ville kunne ramme 38 skoler

De siste fem årene har 74 nye privatskoler blitt godkjent. Av disse var 38 av dem godkjente til tross for at kommunen eller fylkeskommunen var negativ til dem, melder VG.

Det gjelder blant annet de kristne skolene Danielsen ungdomsskule Voss, Heimdal Friskole, Oasen Skole Flekkefjord, Innherred Kristne skole og Stord Kristne skule.

Disse skolene kunne altså fått avslag dersom Brennas nye lovforslag var gjeldende.

I enkelte tilfeller skal likevel departementet kunne overprøve lokale myndigheter, for eksempel om distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning.

Skal fortsatt ha livssynsskoler

Lovforslaget er i tråd med Hurdalsplattformens løfte om at regjeringen vil «styrke lokale folkevalgte sin mulighet til å si nei til nye privatskoler og utvidelser».

– Skoler fundert på livssynsgrunnlag skal vi fortsatt ha. Men staten skal lytte mer til hva man mener lokalt, og hva kommuner og fylker mener eventuell etablering av nye skoler betyr for deres totale skoletilbud, sier Brenna til Vårt Land.

Går i strupen på regjeringen: – Bidrar til økt polarisering

Vil motvirke parallellsamfunn

Til avisen forklarer statsråden at hun vil jobbe for at flere finner seg til rette i den offentlige skolen.

– Det er likevel elever og familier som kommer til å ønske å gå i religiøse skoler eller skoler med alternativ pedagogikk eller et annet språk. Det er helt greit. Men min ambisjon er at det valget tas fordi at det er dette de ønsker seg. Ikke fordi de ikke fant seg til rette i den offentlige skolen. For den offentlige skolen må kunne romme alle.

Til Vårt Land forklarer hun at hun vil motvirke parallellsamfunn.

– Mitt mål er at alle elever med ulik bakgrunn og tro, foreldrebakgrunn, skal møtes i de samme klasserommene.

Siste i rekken av innstramminger

Forslaget er det siste i rekken av flere innstramminger for friskolene fra denne regjeringen.

I vår fjernet regjeringen muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober i år ble det kjent at bibelskolene og andre skoler godkjent under privatskolelovens paragraf 6A får kutt i finansieringen. Nå reduseres tilskuddssatsen til skolene til 65 prosent, mot 75 prosent tidligere.

KFF: – Dramatisk

Jan Erik Sundby, seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener endringen er dramatisk for friskolene.

– Å legge vesentlig vekt på kommunens begrunnelse er dramatisk med tanke på at landet ikke vil være samlet i friskolespørsmål. I stedet blir det en kommunalsak der kommunen, som også er skoleleverandør, skal avgjøre om andre får drive skoler i kommunen, sier Sundby til Dagen.

Han viser til at privatskolelovens formål er å gi elever rett til å velge andre alternativer enn den offentlige skolen.

– Vi tenker at vi i Norge allerede har gått langt i å vektlegge praktiske hensyn i kommunene og politisk lokalt syn mot de rettighetene som friskoleloven skal ivareta, sier Sundby.