Vil erstatte ultralyd med blodprøve
Universitetssykehuset Nord-Norge vil tilby den nye blodprøven som kartlegger Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Helst vil de kartlegge fosteret før abortgrensen.
Publisert
Sist oppdatert
Bruk debattfeltet nederst i artikkelen for å si din mening.
Sykehuset har søkt Helsedirektoratet om å få godkjent bruk av den nye blodprøven NIPD som treffsikkert finner foster med Downs syndrom og andre kromosomavvik.
Annonse
- Blodprøven er uten risiko og gir mye betre resultater enn tidlig ultralyd og dagens blodprøver, sier avdelingsoverlege Martin Grønberg ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
LifeCodexx tause om etablering i Norge
Vil ha tidlig prøve
Enkelte selskaper som analyserer blodprøven tilbyr analysen fra 10. uke i svangerskapet. Andre har en grense på 12 uker.
- Vi ønsker at den blir tatt så tidlig som teknisk mulig, sier Grønberg.
- Hvorfor?
- Det er en fordel hvis svangerskapsavbrudd kan gjøres tidlig. Det er ikke tvil om at en abort mot uke 20 er en større belastning for kvinnen både fysisk og emosjonelt, sier Grønberg.
I Norge kan kvinner ta selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. I dag blir en rekke av foster med Downs syndrom og andre kromosomavvik oppdaget senere i svangerskapet slik at aborter blir utført rundt uke 20.
Annonse
Bioteknologinemnda ber om politisk debatt rundt denne saken
Søkte i november
Den nye NIPD-undersøkelsen avdekker med stor sikkerhet trisomi 13, 18 og 21 (Downs syndrom).
SVs landsmøte gikk forrige helg inn for å tilby tidlig ultralyd til alle gravide kvinner. I onsdagens utgave av Dagen kalte professor emeritus Bjørn Backe ved NTNU vedtaket «utdatert» og viste til at den nye blodprøven PrenaTest siden august har vært tilbudt i flere land i Europa.
Søknaden fra sykehuset i Tromsø ble sendt i november i fjor. Helsedirektoratet har bedt om svar på en rekke spørsmål om hvem som skal få tilbudet, hvordan det skal organiseres og om metoden som brukes før de behandler søknaden videre.
Erstatter ultralyd
Hvis den nye teknologien tas i bruk, vil fosterdiagnostikken bli mer tilgjengelig, enklere og billigere.
- Vi kan kontakte kvinnen med veiledning per telefon eller over internett. Så kan hun ta en blodprøve på hjemstedet. Får hun påvist en kromosomfeil, vil hun kunne kalles inn til samtale. Noen vil da ønske å begjære svangerskapsavbrudd, sier Grønberg.
Annonse
Han tror blodprøven vil kunne erstatte tidlig ultralyd og blodprøvene som i dag brukes.
- Når resultatene begynner å nærme seg fostervannsprøvene - som anses som fasit - vil også disse prøvene kunne utgå, sier Grønberg.
- Ikke større etiske utfordringer
I søknaden til Helsetilsynet skriver Universitetssykehuset at blodprøven sannsynligvis vil redusere kostnadene til fosterdiagnostikk.
- Pasienten slipper i utgangspunktet å reise. Tidlig ultralyd, blodprøver og fostervannsprøver er spesialiserte oppgaver og blir ikke gjort av mange i vår avdeling. En slik blodprøve vil redusere behovet for spesialopplært personale, sier Grønberg.
Han antar at de fire andre fostermedisinske sentrene vil få godkjent bruk av blodprøven hvis UNN får det.
- Ser du etiske betenkeligheter ved tilbudet?
- Man kan ha etiske betraktninger om prenatal diagnostikk, men jeg ser ikke at denne blodprøven gir noe større etiske utfordringer enn de man har i dag.
Annonse
- Er det et skritt videre i det som blir omtalt som sorteringssamfunnet?
- Jeg vil ikke si at det er et skritt videre i forhold til dagens praksis. Norske kvinner har allerede benyttet seg av tilbudet. Jeg kjenner ikke til mange, men jeg vet at det har skjedd. Egentlig er tilbudet allment tilgjengelig, sier Grønnberg.
Vil ikke forskuttere
Helsedirektoratet har ansvar både for å godkjenne metoder som skal brukes i fosterdiagnostikk og senter som utfører slik diagnostikk. UNN er et av fem godkjente senter.
- Er det noe i denne formen for fosterdiagnostikk som er i strid med regelverket i dag?
- Metoden må være godkjent for å kunne tas i bruk i Norge. Vi har fått saken til vurdering og bedt om flere opplysninger. Saken skal også forelegges Bioteknologinemnda. Jeg kan ikke forskuttere utfallet nå, sier Kristin Cordt-Hansen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
DAGEN
