Vil fjerne forbud mot minnesmerker etter askespredning

Når asken etter en avdød spres på havet eller i fjellet, faller retten bort til å ha en grav å gå til. Slik er loven i dag.

KA, som er arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, mener den bør endres slik at etterlatte kan få muligheten til å ha et minnesmerke å gå til på gravplassen.

I en høringsuttalelse til endringer i gravferdsloven skriver de:

«Vi erfarer gjennom samtaler med gravplassmyndigheter at etterlatte som har valgt askespredning ønsker et minnesmerke de kan besøke på gravplassen. Dette minnesmerke vil da inneholde navn, født år og dødsår. For å løse dette foreslår KA at gravplassmyndigheten kan etablere minnesmerke med navneplater for personer som er askespredt. KA ber om at dette vurderes nærmere av departementet.»

Behovet melder seg

På 2000-tallet har det vært en svak økning i tallet på søknader om askespredning. Siden 2016 har det steget fra 500 til drøyt 800 i året, ifølge fagbladet Gravplassen.

Eldrebølgja er for stor for norske kyrkjegardar

– Men er ikke poenget med askespredning at man ikke vil ha noe forhold til gravplassen?

– Den avdøde kan ha ønsket askespredning, og ønsket er innfridd. Men i etterkant melder behovet seg hos de pårørende. Man vil gjerne ha et sted å gå til hvor man ser navnet på den de har mistet. Det er gravplassmyndigheter rundt om i landet som melder om dette, sier Randi Moskvil Letmolie.

Hun er direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

Dette har vore forbode i 25 år, men no er ny urnevegg klar til bruk

– Det koker ned til hva en gravplass er, eller kan være, dypest sett: Et sted for oppbevaring av døde eller et sted for de sørgende, eller begge deler? spissformulerer hun.

Unntak fra regelen

I dag skal det være en sammenheng mellom minnesmerket og det som ligger i jorden. Slik er hovedprinsippet i gjeldende lovverk. Samtidig er det gjort unntak for personer som er omkommet på havet eller i krig og som ikke er funnet.

Fram til 70-tallet ble hundretusenvis av lik svøpt i plast. Dermed kan ikke gravene brukes på nytt

Høringen forslår ytterligere utvidelse av denne forskriften ved at avdøde som har donert sitt legeme til medisinsk forskning, skal kunne få navnet på et minnesmerke før gravlegging er funnet sted.

– Det er allerede en åpning i lovverket for å sette opp minnesmerke over personer som ikke er gravlagt på gravplassen. Det er i forlengelsen av en slik tankegang at vi mener det kan åpnes for minnesmerker etter askespredning, sier Letmolie videre.

– Kristen forståelse

Den kristne kirke har et anstrengt forhold til askespredning. Da Dagen i fjor fortalte om økning i tallet på askepredninger, sa biskopen i Bjørgvin Halvor Nordhaug:

– Det tror jeg er fordi mange ikke lenger har en selvfølgelig, kristen forståelse av hva et menneske, og hva det kristne håpet er.

Da Dagen spurte om han tror kristne velger askespredning, svarte han:

– Det vil jeg ikke håpe. Det er selvfølgelig ikke umulig for en kristen å praktisere askespredning, men det er ikke et godt uttrykk for det kristne menneskesynet, sa biskopen og la til:

– Dette synet på det døde mennesket formidles klarest ved et gravsted der den døde er «sådd» og venter på oppstandelsen. Askespredning uttrykker derimot annihilasjon - en total utslettelse der den døde går opp i altet og dermed blir intet.