Vil fjerne ordet «helligdag» fra loven

De siste ukene har statsminister Mette Frederiksen og hennes samlingsregjering fått kirken og fagbevegelsen til å gå i harnisk over forslaget om å gjøre «store bededag» om til en vanlig arbeidsdag.

I forslaget viser det seg å ligge det en bombe til:

Ordet «helligdag» skal ut av loven som regulerer butikkenes åpningstid, den såkalte lukkeloven.

Det skriver Kristeligt Dagblad.

Formuleringen «helligdager, grunnlovsdag og julaftensdag» skal skiftes ut med en liste over dagene hvor lukkeloven gjelder.

Helligdagsstriden fortsetter: Nå er andre pinsedag kastet inn i debatten

– Lettere å fjerne flere helligdager

Formannen i Indre Mission, Hans-Ole Bækgaard, er en av de som reagerer. Han ser forslaget som uttrykk for en sekularisering og vil gjerne beholde ordet «helligdag» i lovverket.

Han frykter også at det i framtiden vil bli lettere å fjerne flere helligdager hvis det lovteknisk kun er snakk om «lukkedager».

Har gjort seg upopulær

Forslaget om å fjerne den særdanske helligdagen «store bededag» er møtt med massiv motstand fra kirkelig hold, fagbevegelsen, og opposisjonen i Folketinget. I en fersk måling er det bare 18 prosent av danskene som støtter regjeringens forslag.

Regjeringen: Ikke aktuelt å fjerne helligdager i Norge

Mye tyder på at forslaget også koster regjeringen mange velgere. I en meningsmåling for nyhetsbyrået Ritzau mandag får Frederiksens parti Socialdemokraterne 22,8 prosents oppslutning - en tilbakegang på nesten fem prosent siden valget 1. november. Tallet er det laveste siden 2015.

– Høyspent situasjon

Forslaget om å fjerne bededagen setter også forholdet mellom stat og kirke på prøve i et land hvor statskirkeordningen har vært uendret i hundrevis av år.

Kristen politiker vil ofre kristne helligdager

På denne bakgrunn finner rettsteologen Kristine Garde det underlig at man «i en høyspent situasjon» velger å fjerne helligdagsbegrepet fra lovgivningen.

– Fullstendig forrykt

Mikkel Bjørn Sørensen, kirkepolitisk talsperson i Dansk Folkeparti, kaller forslaget «fullstendig forrykt».

– På denne måten kan man jo formalisere alle ting til ugjenkjennelighet. Så kan vi kalle julaften for «den 24. desember, hvor vi spiser and og går rundt treet.» Slik kan vi ta betydningen ut av de ting som er med på å definere hvem vi er som land og folk, sier Sørensen.

Helligdagsstriden fortsetter: Nå er andre pinsedag kastet inn i debatten

Han omtaler forslaget som «en ekkel form for teknokratisme.»

Næringsminister Morten Bødskov sier at endringen gjøres for «å unngå fortolkningstvil».