Vil gjøre endringer for trossamfunnene: Tre av fire kan miste statsstøtten

Regjeringspartiene har lenge varslet en omkamp rundt antallskravet i trossamfunnsloven som ble vedtatt i 2020.

Den gang endte Solberg-regjeringen opp med å sette en grense på 50 medlemmer for å få statsstøtte – etter en lang dragkamp mellom Frp og KrF.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å heve denne grensen, til henholdsvis 100 og 500 medlemmer.

Nå har Barne- og familiedepartementet sendt saken ut på høring uten å konkludere, men med alternativene 100, 300 og 500 medlemmer.

Vårt Land omtalte saken først.

Dette kan bli konsekvensene

I høringsnotatet fremgår det at de ulike alternativene kan føre til en dramatisk reduksjon i listen over trossamfunn som mottar statsstøtte.

• En grense på 100 medlemmer betyr at 25 prosent av dagens mottakere mister støtten.

• En grense på 300 medlemmer betyr at 62 prosent av dagens mottakere mister støtten.

• En grense på 500 medlemmer betyr at 74 prosent av dagens mottakere mister støtten.

– Endringen vår er ikke noe «spareforslag», men et ønske om å få på plass en hensiktsmessig ordning, uttaler Toppe til Vårt Land.

Ønsker forutsigbarhet

Målet med innstrammingen er å gjøre det enklere for staten å føre tilsyn hos trossamfunnene.

Toppe håper små trossamfunn er villige til å slå seg sammen i større enheter, slik at færrest mulig mister statsstøtten.

Hun inviterer de andre partiene på Stortinget til å lande en bred løsning.

– Jeg ønsker jo at det kan bli forutsigbarhet og stabilitet her, slik at det ikke ved hvert regjeringsskifte blir et endret medlemskrav, sier statsråden til Vårt Land.

Risikerer at bare 20 pinsemenigheter får støtte

Forslaget frå flere til å reagere.

– Vi mener antallskravet må holdes så lavt som mulig. Det blir vårt høringssvar, sier leder for Pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, til Dagen.

Da grensen på 50 medlemmer ble innført i 2020, mistet 150 pinsemenigheter statsstøtten.

Det løste Pinsebevegelsen med å opprette ett nytt trossamfunn, der 58 menigheter gikk inn.

– Disse menighetene har mistet sin offentlige anerkjennelse i sivilsamfunnet. Der må vi nå ta et organisatorisk og pastoralt ansvar.

Gjerme håper Senterpartiet, som vanligvis snakker varmt om desentralisering, skal vinne fram i denne saken.

– For Pinsebevegelsen er lokalt selvstyre noe vi holder veldig høyt i vår modell. Dersom grensen blir satt til 500, vil det få store strukturelle konsekvenser for oss, sier pinselederen.

Han anslår at bare i overkant av 20 pinsemenigheter vil kvalifisere til støtte, dersom grensen blir 500.

Mener innstramming kan være grunnlovsstridig

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, skulle ønske dagens grense på 50 medlemmer, ble videreført.

– Men om man øker antallskravet til et av de tre foreslåtte, mener vi at det ikke må økes til mer enn 100 medlemmer, skriver Hermansen i en e-post til Dagen.

Han viser blant annet til Kvekersamfunnet, som med sine 140 medlemmer står i fare for å miste statsstøtten.

– De har til tross for sin beskjedne størrelse, vært en plogspiss for religionsfriheten i det norske samfunnet i over 200 år. De står også i en særstilling teologisk som gjør det vanskelig for dem å slå seg sammen i forbund med andre trossamfunn. Tilsvarende gjelder for flere av Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn.

Hermansen mener en økning i antallskravet kan være grunnlovsstridig.

– Et viktig spørsmål departementet må vurdere, hvis antallskravet øker og dermed et stort antall mindre tros- og livssynssamfunn blir utestengt fra registreringsordningen, er hvordan det står i samsvar med grunnlovens bestemmelse om at alle tros- og livssynssamfunn skal «understøttes på lik linje», mener han.