Vil granske all imam-forkynnelse
Landsstyret i Fremskrittspartiet foreslår å granske forkynnelse i norske moskeer. – Illiberalt, sier muslimsk skribent. – På tide, sier islamkritiker.
Forslaget har fått støtte i både sentral- og landsstyret i Fremskrittspartiet, og er et av 11 forslag til resolusjonstekster som skal behandles av landsmøtet på Gardermoen kommende helg.
– Det er viktig å huske på at dette er et forslag om å granske innholdet i forkynnelsen i moskeene, sier formannen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Bjørn-Kristian Svendsrud, til Dagen.
Annonse
Les også: Radikalisering er Frankrikes hodepine
Savner oversikt
I resolusjonsteksten heter det blant annet at «vi har liten oversikt over hvilke holdninger som vokser frem i lukkede islamske trossamfunn». Det blir videre lagt vekt på at Fremskrittspartiet at det skal gjennomføres en egen granskning av innholdet som forkynnes i moskeer i Norge for å bekjempe islamistisk radikalisering.
«Vi må vite hva som forkynnes i moskeene for å enten anerkjenne dette som en god, religiøs arena for muslimer, eller en radikaliserende arena for potensielle ytterliggående islamister», står det i forslaget til uttalelse.
Ser ikke behovet
Skribenten Mohammed Usman Rana kaller resolusjonsforslaget kunnskapsløst og illiberalt. – Nyere forskning viser at radikalisering ikke skjer innenfor moskémiljøene, men på internett og gjennom mennesker som står utenfor moskeene, sier Rana til Dagen.
I fjor ga han ut boken «Norsk islam. Hvordan elske Norge og Koranen samtidig». Rana påpeker at fredagstalene i de fleste moskeer uansett er åpne for dem som vil høre på. Han mener mange imamer aktivt ønsker å motarbeide radikalisering.
– Selv om moskeene ikke er stedet der radikalisering foregår, mener jeg det er viktig at imamer og moskeer gjør enda mer for å hindre dette, sier han.
Annonse
Les også: Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd taus om forfølgelse
– Bra for moskeene
Hvordan undersøkelsene av forkynnelse skal foregå, eller hvem som skal stå for den, vil ikke FpU-lederen mene noe om nå.
– Det jeg er opptatt av, er at vi skal ha en mulighet til å se hva som forkynnes og vurdere det. Det et til det beste for moskeene selv. Da kan man få avmystifisert det man er redd for blir forkynt, sier Svensrud.
– Jeg tror at de aller fleste muslimske trossamfunn er opptatt av at det skal være god forkynnelse ut ifra den troen som forkynnes. Men så er jo spørsmålet om moskeen kan være en arena for radikalisering, og da er man nødt til å ta tak i det. Men jeg håper at man ikke finner noe, fortsetter han.
LES: Nedlagt bedehus i Bergen blir tyrkisk moské
– Truer trosfrihet
Stortingsrepresentant Geir S. Toskedal (KrF) sier de generelt ikke støtter at staten skal gå inn og kontrollere forkynnelse og undervisning i et trossamfunn.
Annonse
– Det er problematisk ut fra trosfriheten. I tillegg kan dette forslaget i verste fall bidra til unødvendig mistenkeliggjøring av en hel gruppe, sier Toskedal.
Samtidig understreker han at politiet og PST må følge opp miljøer der det er indikasjoner på at det skjer rekruttering til terror eller er mistanke om forkynnelse som sprer hat eller oppmuntrer til vold.
– Dette er et arbeid som KrF vil styrke. Ellers må vi også være bevisste på hvem vi slipper inn i landet. Predikanter vi vet sprer hat, bør ikke få innreise, sier Toskedal.
Et politisk signal
Svensrud peker på at det viktigste for dem er at man med vedtaket av slik resolusjon sender ut et politisk signal om at partiet ønsker å få en mulighet til å gjøre en slik kartlegging.
– Kan også kristne menigheter bli utsatt for slik gransking av forkynnelsen i neste omgang?
– Hvis man ser på trusselvurderingen fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) så peker de på to faremomenter. Det ene er radikalisering og ekstremister i muslimske miljøer. Det andre er høyreekstremisme, sier han.
– De høyreekstreme sitter ikke på kirkebenkene på Sørlandet. Det har jeg vanskelig å se for meg. Det finnes andre muligheter å sjekke de miljøene på. Bakgrunnen for vårt forslag er altså trusselvurderingen som PST har lagt fram.
Annonse
LES: Gir hatets predikanter en talerstol
Hastesak
Informasjonsleder i Human Right Service, Hege Storhaug, sier FpU har kopiert forslaget som hennes organisasjon har tatt til orde for i mange år.
– Vi ønsker oss en kartlegging av sunni- og shiamoskeer i Norge for å få innblikk i hva som er ideologien deres, sier Storhaug til Dagen.
– De moskeene vi kjenner til i Norge, har bånd til internasjonale bevegelser som typisk ser religionspolitiske. De er dermed mer opptatt av juss og politikk enn spiritualitet, sier hun.
Dermed avviser hun at det truer religionsfriheten å overvåke moskeene, heller ikke at det er kunnskapsløst eller illiberalt.
– Når Mohammed Usman Rana snakker om ekstremisme, snakker han om terror. Men jeg snakker om ekstreme holdninger, sier Storhaug.
Blant annet mener hun synet på kvinners rettigheter i flere moskeer gir grunn til bekymring.
Annonse
– Det er ikke illiberalt å forsøke å begrense illiberale krefter. Tvert imot er det progressivt. Hvis man ikke nå setter inn arbeidet mot disse kreftene, vil problemene bli helt uhåndterlige for neste generasjon, sier Storhaug.
Totalitær støtte
– Vi ønsker dette nettopp fordi vi ser at en del totalitære regimer gir økonomisk støtte via disse moskeene for å kunne komme inn med sin totalitære forkynnelse.
– Når vi har en offentlig støtteordning i Norge som baserer seg på antall medlemmer, da må vi forholde oss til at finansieringen skjer ved hjelp av medlemmene selv og denne støtte pr. medlem. Vi mener det er helt uakseptabelt at totalitære regimer kommer inn med støtte, sier Nesvik til Dagen.
LES: Kulturmidler til moskeer med bånd til islamister
Strenge krav
Direktør Njål Høstmæhlingen ved International Law And Policy Institute påpeker at norske myndigheter har «en rett og enn plikt til å gjøre inngrep i ytringsfriheten».
- Det kan være f eks for å sanksjonere hatefulle ytringer, som å oppfordre til vold mot navngitte personer, sier Høstmæhlingen.
Annonse
Dersom myndighetene overvåker trossamfunn, må det ifølge juristen være svært gode grunner til for kun å plukke ut én gruppe.
– Det skal ikke kunne være mistanke om at man for eksempel forfølger muslimer eller visse kristne grupper, understreker han.
- Inngrep i ytringsfriheten krever tre vilkår, som alle er oppfylt samtidig: Inngrepet skal følge av lov, det skal bidra til å nå visse oppstilte formål som å beskytte samfunnet, og ikke minst skal det være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det skal være klar sammenheng mellom mål og middel, og de har en plikt til å velge det minst inngripende tiltaket, sier Høstmæhlingen.
