BISPEDØMMERÅDET I BJØRGVIN: Fra venstre: Turid Fjose, Vemund Atle Øiestad (leder), Astrid Fylling, Oddny Miljeteig (nestleder), Kjersti Gautestad Norheim, biskop Halvor Nordhaug, Per Hilleren, Karl Johan Kirkebø og Stein Oltedal. Nora Sætre Baartveit var ikke til stede.

Vil ha én felles liste ved kirkevalg

Et flertall i Bjørgvin 
bispedømmeråd vil ha sin egen valgmodell. Den består i én felles liste der de foreslåtte kandidatene fra partiene og menighetsrådene står sammen.

Publisert Sist oppdatert

Dagen skrev i forrige uke at det går mot partivalg i Den norske kirke hvis Kirkerådet får det som de vil.

Det mest dramatiske i forslaget er at hvis kun ett parti, for eksempel Åpen folkekirke, stiller godkjent liste, så ønsker Kirkerådet at det bare skal være mulig å stemme på dem. Hvis derimot ingen stiller godkjent liste når fristen går ut, oppnevnes en nominasjonskomité som utarbeider en bred kandidatliste i bispedømmet det gjelder.

Kirkerådet begrunner forslaget med at ordningen er enklere å forstå og gjennomføre.

Bjørgvin bispedømmeråd er blant dem som har gjort seg opp en mening om saken i forkant av en digital høring med frist 30. november. Etter valget i 2019, praktisert etter dagens modell, består Bjørgvin bispedømmeråd av leke medlemmer som ble valgt inn fra både nominasjonskomiteens liste, men også fra listene til Åpen folkekirke og Bønnelista.

Ny modell

Nå vil et flertall på fem medlemmer ha én felles liste ved neste valg der de foreslåtte kandidatene fra partiene og menighetsrådene står sammen.

Kandidatenes «opphav» skal merkes på listen, som etter planen skal representere stor bredde. «Modell A2», som den er kalt, tar hensyn til at kirkevalget er et personvalg der en har mulighet til å gi tilleggsstemmer til inntil tre kandidater.

Leder i Bjørgvin bispedømmeråd, Vemund Atle Øiestad, forteller at flertallsforslaget ble lansert av administrasjonen på Bispedømmekontoret i Bjørgvin.

Ifølge sakspapirene ble den foreslått for å unngå problemet med «asymmetriske lister»: Mens nominasjonskomiteens liste tilstrever bredde i kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål, karakteriseres lister fra nomineringsgrupper av at kandidatene står samlet om et program med likt syn på aktuelle kirkelige spørsmål.

I dag er det dessuten slik at en risikerer å gi stemme til kandidater en slett ikke er enig med ved å stemme på nominasjonskomiteens liste. Dette fordi listestemmene bidrar til at nominasjonskomiteens liste blir sikret et antall mandater, uten at de kandidatene en gir tilleggsstemmer nødvendigvis blir valgt i personvalget på listen.

– Kirkelig forankring

Per Hilleren er medlem i Bjørgvin bispedømmeråd, valgt inn på nominasjonskomiteens liste. Han stemte for A2-modellen, og begrunner det med den tydelige polariseringen som han mener å se i Den norske kirke i dag.

– Jeg er ikke komfortabel med partidannelser og synes vi må stå frem som en enhet med en sterk, kirkelig forankring og en felles liste, sier han.

Jens Meyer, seniorrådgiver for informasjon og kirkelig forvaltning i Bjørgvin bispedømme, sier til Dagen at det bør være uproblematisk å presentere en ny valgmodell i forbindelse med høringen.

– Ingenting er vedtatt ennå, så da må alle gode forslag være velkomne.

Meyer tror det kan bli en utfordring at lista blir lang.

– En må også finne en løsning for hvem som skal stå øverst på listen når folk konkurrerer med hverandre, sier han.

Opptatt av lokaldemokrati

Rådets leder, Vemund Atle Øiestad, sier til Dagen at han selv satte pris på å bli foreslått av flere menighetsråd da han ble valgt. Han er også opptatt av at lokalkirkens rolle må bli ivaretatt i nominasjonsprosessen og deler mye av argumentasjonen bak A2-modellen. Likevel landet han på en annen modell enn Hilleren og flertallet i Bjørgvin bispedømmeråd.

– Modellen er ikke et alternativ i høringsdokumentet og er ikke grundig nok utredet, sier han.

En annen begrunnelse han oppgir, er at Åpen folkekirke og Bønnelista har flertall av leke medlemmer på Kirkemøtet. Øiestad tror nominasjonsgrupper er kommet for å bli og vil heller signalisere at det er plass til flere enn de to eksisterende.

– Jeg tror det vil komme til flere grupper som vil ivareta soknets rolle, sier Øiestad som var en av fire rådsmedlemmer i Bjørgvin som gikk for et rent «partivalg».

Han tror Åpen folkekirke og Bønnelista er ytterpunkter, og at det er plass til minst én sentrumsgruppe mellom dem.

– Vi har vi har et kirkemøte med mange som er valgt inn på nominasjonskomiteens liste. Jeg tror ikke alle disse vil være på Bønnelista eller Åpenfolke sin liste.

KIRKEVALG: Ved valget i 2019 kunne velgere stemme på kandidater fra Bønnelista og Åpen folkekirke, men også fra nominasjonskomiteens liste.

– Må forberede seg nå

Øiestad er opptatt av at nye grupper ikke må vente for lenge med å organisere og registrere seg.

– Det tar tid å lage nomineringsgrupper, og det ville være bra med et snarlig signal fra Kirkemøtet om hva som blir valgordningen, sier han.

Han tar til orde for at Kirkemøtet må regelfeste krav når et regionlag i en nasjonalt godkjent nomineringsgruppe som Åpen folkekirke og Bønnenemnda, skal stille liste i et bispedømme.

– Det er for få formelle krav til dem som lager listene lokalt. Det er også for få personer som er engasjert i den prosessen, sier Øiestad.

Powered by Labrador CMS