Vil ha flere migranter inn i misjon
En nesten hvit generalforsamling i Misjonssambandet. Er det slik vi vil ha det i fremtiden? spør rektor ved kristen høyskole.
I helgen ble Misjonssambandets generalforsamling avsluttet med misjonærinnvielse av to nye par som skal til Indonesia og Mongolia.
Nå er det stadig flere i organisasjonen som også retter øynene mot migranter som har kommet til Norge. En rekke stemmer tar til orde for at de skal få en mer sentral rolle i den nye misjonsstrategien som organisasjonen nå meisler ut.
Annonse
Kristne migranter
– Fjellhaug som institusjon ble bygget som misjonshøgskole. Mange ved skolen har tverrkulturell kompetanse, misjonærerfaring og misjonsvitenskapelig kompetanse. Det er veldig naturlig for oss å ha broer og bånd inn i den delen av befolkningen. Å ha et interkulturelt fellesskap også i studietiden tror vi vil være positivt for studentene, ikke minst de som utdanner seg til å bli teologer og misjonærer, begrunner han.
Thoresen var en av mange som tok ordet i strategidebatten. Der etterlyste han et mer fargerikt fellesskap og en sterkere representasjon fra migrantmiljøene.
– Jeg tror mange tenker at vi som misjonsbevegelse i større grad bør representere de vi ønsker å nå med evangeliet. Min opplevelse er at dette snakkes mer og mer om i forsamlingene og i foreningene våre. Om noen år håper jeg at generalforsamlingen vil se helt annerledes ut, sier han til Dagen.
En vinn-vinn-situasjon
– Hvilke drømmescenario ser du for deg?
– Ettersom verden endrer seg er det helt naturlig at NLMs generalforsamling i alle fall speiler det norske samfunnet. Per i dag gjør vi ikke det.
– Hvordan ser du for deg at det kan skje?
Annonse
– Man kunne for eksempel tenke seg at etniske menigheter kunne slutte seg til NLM og fortsatt bevare sin etniske tilhørighet. NLM driver jo en god del interkulturelt arbeid i Stavanger og andre steder, men foreløpig er grensene mellom de ulike gruppene for høye.
I likhet med norske kristne opplever også migranter at de i liten grad klarer å overlevere troen til neste generasjon.
– Menighetenes store utfordring er at det som holder dem sammen er en grad av hjemlandsorientering, der språk er en viktig faktor. Men det er ikke opplagt at neste generasjon vil oppleve det på samme måte. Derfor vil det være veldig viktig etter hvert at de kristne migrantmenighetene har broer inn i andre fellesskap, slik at andre og tredje generasjon naturlig finner et trosfellesskap.
– En vinn-vinn-situasjon, med andre ord?
– Ja, og det er helt naturlig. I Kristus er vi ett. Etniske grenser blir sekundært.
Betydelig andel
Thoresen påpeker at andelen kristne migranter som kommer til Norge er betydelig.
– Over halvparten at de som kommer er kristne. At vi i så liten grad klarer å involvere dem i våre fellesskap, er det mange av oss som reflekterer over og skulle ønske var annerledes.
Annonse
På fredag, på generalforsamlingen, ble det gitt en foreløpig oppsummering av gruppearbeidet dagen før med rundt 850 deltakere. Målet med dette var at folk skulle sitte sammen og tenke høyt om hvilken strategi NLM bør ha for arbeidet om tre år. Olav Vestbøstad, regionleder i NLM Utland, sa i sin gjennomgang at folk opplever at de er engasjert i et meningsfullt arbeid og ønsker at de skal få bety noe.
– Vi ser et misjonsfolk som ikke ønsker å bare betale seg ut av det å drive misjon. De vil være engasjert og ha nærhet til arbeidet.
Ingen fremmedfrykt
Vestbøstad sa videre at de ikke kunne se noe fremmedfrykt i svarene gruppene ga.
Rektor Frank-Ole Thoresen forklarer den manglende fremmedfrykten med at misjonsfolket i NLM er vant til impulser fra det globale sør, men tror likevel bildet er mer sammensatt enn det kan se ut til.
– Hvis man hadde utfordret fellesskapene på hvordan man tenker om den muslimske delen av innvandrerbefolkningen, så ville det nok kanskje være folk som opplever dem som skremmende og truende. Men jeg tror også at mange erfarer at det å snakke med muslimer om tro er langt enklere enn å snakke med sekulære nordmenn, sier han.
Fra sju til ni barn
Også den nye hovedstyreformannen Raymond Bjuland trekker frem migranter som et av områdene han brenner for.
Annonse
– En dag jeg kom hjem fra møte i hovedstyret, sa kona mi Eli: «Vi har fått to til inn i hjemmet vårt». Vi hadde gått fra sju til ni barn.
Det var en ung mor fra Eritrea og den lille datteren hennes som hadde flyttet inn hos familien på Nærbø.
– De har åpnet en dør til et nytt miljø for oss. Det er flott å lære våre nye landsmenn å kjenne på den måten. Det er veldig få av dem her på generalforsamlingen, sier Bjuland. Han roser arbeidet til Internasjonalt Kristent Fellesskap og KIA.
– Men jeg skulle ønske at vi alle var rausere å inkludere.
