KAKER, FRUKT OG GRØNT: I Sædalen menighet serveres det både kaker, frukt og grønt på kirkekaffen.

Vil ha mer av dette og mindre søtsaker på kirkekaffen

En fristende sjokoladekake eller et helsebringende fruktfat? Lederskribent i kristen avis mener det er på tide å tenke nytt om det som serveres etter gudstjenesten.

Publisert Sist oppdatert

De kristne fellesskapene er nesten utenkelig uten: Etter gudstjenesten møtes gamle og nye venner i køen til kakebordet. De færreste tenker kanskje på hva som fyller fatene.

– Det er på tide å modernisere kirkekaffen, skriver Fredrik Wenell på lederplass i svenske Dagen.

Han får langt på vei støtte fra generalsekretæren i Norges kristne råd.

Bakteppet: Fordobling av fedme

Bakteppet er dystert nok: I løpet av 30 år er fedmen blant barn og unge fordoblet. Og fedme øker som kjent risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Helseundersøkelsen fra 2017 viser at mellom seks og sju av ti nordmenn er overvektige. Hver femte nordmann har et fedmeproblem.

Forskere krever at også Sverige følger Norges eksempel og innfører sukkeravgift. Den nye sukkerdebatten i vårt naboland har fått lederskribenten i den kristne dagsavisen til å ta opp hansken: Har kirken et ansvar for å redusere sukkerforbruket?

– Om det bare finnes kaker og andre søtsaker å velge mellom på kirkens samlinger, overser man at en hel del av oss ikke kan spise det som bys fram, skriver Wenell.

Kirken må gjøre sitt for å motvirke den vektøkningen som skjer i befolkningen.

Fredrik Wenell Lederskribent i svenske Dagen

– Så streng er jeg ikke

Margrethe Braut Øy har stilling som vertskap i Sædalen menighet i Bergen. Hennes jobb er å få folk til å kjenne seg velkommen i gudstjenesteliv og andre samlinger. Kirkekaffen er et møtepunkt hun bruker mye tid på.

VERTSKAP: Margrethe Braut Øy har ansvaret for maten som serveres i menigheten. Her forbereder hun servering til medarbeiderfest.

Hun begynte i stillingen samtidig som koronaen kom, men som kirkegjenger og frivillig medarbeider har hun har lang fartstid i en menighet der kirkekaffen er et varemerke.

Jobben hennes er blant annet å spørre folk om å ta med mat som skal serveres på den tradisjonsrike samlingen etter gudstjenesten.

– Jeg spør gjerne om de kan ta med kake, muffins, frukt eller påsmurt. Jeg sier ikke nei dersom noen sier de vil lage kake. Så streng er jeg ikke, sier hun.

– Hvor bevisst er du på at dere ikke bare serverer søtmat?

– Vi har diabetikere å ta hensyn til, og vi bruker alltid å ha minst ett fat med frukt, gjerne oppskåren. Vi har et ønske om å ha flere korgfester, der folk tar med seg mat til et skikkelig måltid, for eksempel lunsj i kirken, forteller hun.

I koronatiden har alt vært annerledes.

– Noen ganger har jeg fått med meg ungdommer til å bake kringler og boller og smøre mat. Det har vært en suksess.

– Blir det variert kost eller mest kaker?

– Nå er det så lenge siden vi har hatt vanlig kirkekaffe, men det mest populære er faktisk påsmurte skiver. Og så er det klart at ungene fort løper bort til sjokoladekaker med non stopp på toppen.

SERVERING: – Jeg tenker at vi som menighet skal servere både kaker, frukt og grønt, sier Margrethe Braut Øy.

– Fedme er et stort medisinsk problem. Har du som kirkevertskap et ansvar for å tenke på det når du setter sammen menyen på kirkekaffen?

– Jeg tenker to ting. Jeg ser ikke helt for meg at det er det ene kakestykket etter gudstjenesten som gjør deg stor. Men jeg liker tanken på å lage sunne ting så innbydende som mulig. Bedehuset var kjent for svett gulost. Deler av den tradisjonen ønsker vi å føre videre, men da må rundstykkene se slik ut at folk har lyst til å velge dem.

Kan stå lenge og kutte grønnsaker

På større tilstelninger som medarbeiderfester, konfirmantsamlinger og ungdomslederforum lager hun gjerne all maten selv.

– Da kan jeg stå lenge og kutte mat og lage gode grønnsaksupper og sunne varianter av tapas. Jeg tenker at vi som menighet skal servere både kaker, frukt og grønt, sier hun.

Fedme

Fedme er av Verdens helseorganisasjon definert som en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller mer. Fedme kjennetegnes ved at mengden fett på kroppen er unormalt høy.

Det høye fettlageret skyldes at kroppen over lang tid har blitt tilført mer energi gjennom kaloriene i maten enn det kroppen har hatt behov for til nødvendige energikrevende prosesser eller fysisk aktivitet. I en slik situasjon vil kroppen lagre energien fra maten i fettvevet.

Tilført fett kan deponeres slik det er, mens energi i form av karbohydrater vil bli omdannet til fett, hovedsakelig i leveren, før lagring. Det er særlig et fett- og karbohydratrikt kosthold som lett kan gi et kalorioverskudd.

Fettcellene omkring indre organer i bukhulen og i underhuden rundt skuldrene og i hoftepartiet er vanligvis de som får et høyt fettinnhold. Forekomsten av fedme øker i befolkningen.

Resultater fra en omfattende helseundersøkelse i Trøndelag (HUNT-undersøkelsen) har vist at andelen voksne med fedme har økt fra godt og vel ti prosent til nærmere 25 prosent fra 1985 til 2018.

Kilde: Store norske medisinske leksikon

– Kirken må gjøre sitt

Lederskribent Wenell viser til at overvekt er forbundet med stigmatisering og skam.

– Kirken må gjøre sitt for å motvirke den vektøkningen som skjer i befolkningen. Hvorfor ikke begynne med kirkekaffen? spør han.

Lederskribenten vil ikke bannlyse søtsakene. Når den ene velger frukt, er det ikke en dom over en annen som spiser kaker. Og overvektige som dropper kaken og velger frukt, skal ikke møtes med blikk eller kommentarer.

– Det må bli normalt at én velger banan og den andre sjokoladekake med kokos. For vi er ulike, og slik skal det vel være? spør lederskribenten.

– Hvor viktige er kakene i gudstjenestelivet?

– At det blir servert noe, er kjempeviktig. I Sædalen har kirkekaffen alltid hatt rykte på seg for å være god. Ungene står i kø for å komme inn. Folk stanser igjen, og det blir god prat – ofte lenge. Men det er ikke viktig at det er kaker. Det er vel så bra å servere påsmurt, svarer kirkekaffesjef Margrethe Braut Øy.

GENERALSEKRETÆR: Erhard Hermansen i Norges kristne råd.

Nøktern servering

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges kristne råd mener lederskribenten har et viktig anliggende. Han maner til bevissthet om hva som serveres og ønsker variasjon på fatene.

– Samtidig ser jeg vel ikke på det ene stoppet den ene dagen i uka som et stort problem, sier Hermansen.

Dette får man finne ut av lokalt.

Erhard Hermansen Generalsekretær, Norges kristne råd

– Det jeg observerer i norske menigheter er forholdsvis nøkterne bord, der man får noe godt til kaffen. Og jeg ser også at mange er flinke til å sette fram frukt, sier den tidligere frikirkepastoren.

Hvis det ikke er kirkekaffe

Hermansen tror det relasjonelle er viktigere enn akkurat hva som serveres på kirkekaffen. Under pandemien har det vært smått med servering etter gudstjenesten mange steder, noe mange har savnet.

– Jeg hørte en som sa at hvis det ikke er kirkekaffe, kan vi like godt følge gudstjenesten digitalt. Det sier noe om hvor viktig denne tradisjonen er. Kirkekaffen har enorm betydning for mange som forlengelse av gudstjenesten.

Hermansen mener kirkekaffen bør legges opp slik at den skaper forventning hos kirkegjengerne, ikke minst blant barna.

– Derfor bør vi gjerne tenke mer på innhold, variasjon og at bordet framstår som innbydende, sier han.

Noe entydig råd til norske menigheter vil han ikke komme med.

– Nei, dette får man finne ut av lokalt, sier han.

Powered by Labrador CMS