Vil ikke overlate «healingen» til alternativbransjen

Nylig godkjente myndighetene Acta Helbredelsesskole og Acta Profetiskole. – Den åndelige lengselen i vår tid må møtes av kirken, sier rektor.

Publisert Sist oppdatert

Acta Bibelskole fikk stor oppmerksomhet etter TV-serien «Guds lærlinger». Den NRK-sendte serien der en gruppe bibelskolelever var hovedpersonene fikk gode seertall. Nylig fikk bibelskolen grønt lys fra Udir til å utvide studietilbudet sitt med en Helbredelsesskole og Profetiskole.

– Vi ønsker å ha et studietilbud som reflekterer Jesu liv. Der ser vi at Ordet og godheten er viktig, men vi ser også at dette med det overnaturlige er veldig sterkt til stede, sier Egil Elling Ellingsen.

Var spent

Ellingsen er pastor i Imi-kirken, som eier Acta bibelskole. Han er også rektor for skolen, og har dermed vært tett på søknadsprosessen som landet med et positivt resultat i slutten av mars måned.

– Var det vanskelig å få aksept fra Udir?

– Det har vært en nokså ordinær søknadsprosess, med et par responser der de har bedt oss om å se på noen sider ved søknaden. Vi var jo spent på hvordan Udir ville forstå en slik søknad, men de har sagt at her gir vi et tilbud som mangler og gav oss godkjenning.

Innsikt og praksis

Ideen om å tilby studier i profeti og helbredelse har vokst frem over tid, forteller Ellingsen. Med de to nye linjene har Acta fire studetilbud, med bibel og lovsang som de to andre. Tre dager i uken studerer alle sammen, to dager er elevene på sine respektive skoler.

– Hvordan vil en vanlig dag på helbredelsesskolen se ut?

– Det blir en kombinasjon av vanlig undervisning og praksis. Det er viktig for oss at elevene får den innsikten og den teologiske kunnskapen som trengs for å være i praksisen på en sunn og god måte.

Han forteller at gjestelærere vil være viktig for undervisningen.

– Er det noen spesielle miljø dere ser særlig til?

– Nei, vi har ikke definert bestemte miljøer. Vi er opptatt av å finne mennesker og miljøer som har en tydelig praksis på dette, som opplever frukter og som kan utfordre oss. Vi har sagt at vi ønsker å få kontakt med mennesker fra andre deler av verden enn den vestlige. Mange misjonsorganisasjoner er ikke offensive her hjemme, men har sterke erfaringer med dette ute, sier Ellingsen.

Til velsignelse

Betyr dette at folk på gatene utenfor Actas lokaler i Stavanger kan stå i fare for å bli overfalt av ivrige bibelskoleelever fra høsten av? Jo, forbønn for fremmede på gaten vil være noe av det elevene skal gjøre. Men rektoren tror siddisene skal kunne føle seg godt tatt vare på.

– Vi er klar over at det har vært praksiser som ikke har vært gode, og som har medført skade. Det er ikke bra. Vi tenker at nettopp når vi får ha et studiemiljø over et år, der vi kombinerer undervisning og praksis, så har vi et godt utgangspunkt for å forme en god praksis. Vi skal være til velsignelse for folk, ikke til last.

Berøringsangst

Som menighetsleder opplever Ellingsen at enkelte miljøer kan være tilbakeholden overfor disse sidene ved Jesu liv. Han tror uheldig og usunn praksis er en større del av årsaken enn teologisk uenighet.

– Kirken blir preget av en sjenanse, som følge av enten mangel på erfaring eller vanskelige erfaringer.

– Noen kronisk syke opplever det belastende å stadig vekk bli bedt for. Hvordan skal dere unngå overtramp?

– Vi har et mål om å være sant menneskelig, og sterkt åndelig. Vi er opptatt av å snakke helt ærlig om livet, slik som det er. Samtidig vil vi være frimodig på at Gud er den samme i dag. Det tror jeg skal hjelpe oss med å navigere også i dette landskapet, sier Ellingsen.

Han tror nærheten til IMI Kirken kan være til hjelp for å forme studiet og å forhindre usunne trekk.

– Som menighet har vi et solid fundament i at vi vil være sant menneskelig, og sterkt åndelig. Det kan korrigere for en for sterk åndeliggjøring, samtidig som vi er opptatt av å ha et tydelig liv når det kommer til disse sidene ved troen.

Guds hjerte

Når vi snakker om profeter går kanskje tankene til de refsende profetene i Bibelens gamle testamente, eller profetiske frempek som dem man finner i Johannes Åpenbaring. Vi spør Ellingsen det vanskelige spørsmålet:

– Hva er en profeti, Ellingsen?

Det nye testamentet snakker om at det profetiske ord er til formaning, trøst og oppmuntring. Jeg tenker at et profetisk ord først og fremst er et ord fra Gud til den enkelte, som sier noe om Guds hjerte til den personen. Det gir Guds perspektiv for livet og det vedkommende står i.

– Er det ikke store ord å skulle bære frem slike profetiske ord, på vegne av Gud?

– Hos oss er det en kultur for ikke å si «Så sier Herren». Vi tydeliggjør for mennesker at vi opplever at Gud minner oss om noe når vi ber for dem. Vi vil dele det, og så må de prøve det som sies. Språkføringen skal ikke være autoritativ, men god praksis gir økt frimodighet og presisjonsnivå, sier Ellingsen om erfaringen.

Han forteller at mennesker har kommet til tro etter at de har fått slike profetiske ord talt inn i livet sitt.

– De har opplevd at ordet har talt direkte inn i en situasjon de står i, og slik opplevd seg sett av Gud.

Et behov

Ellingsen tror alternativbransjen vinner dersom kirken ikke tar disse sidene ved kristenlivet på alvor.

– Det er mye åndelig lengsel i vår tid. Noe av faren ved at kirken blir taus på disse to områdene er at mange mennesker søker mot alternative miljøer i stedet.

– Noen vil innvende at slike profetiske ord nærmest kan ligne et åndelig horoskop?

– Vårt fokus er altså ikke en spådom. Det handler om at Den hellige ånd, som bor i den enkelte kristne, kan gi et ord som enten treffer veldig inn i en livssituasjon eller gi innsikt i noe en person står i. Og Bibelen vil alltid være vårt fundament og det vi styrer etter. En har sagt at hvis du skal kunne høre fra Gud må du kunne Bibelen, for da kan du det himmelske språket. Bibelkunnskap blir utgangspunktet for å få tak i det Gud sier, det profetiske kan tale mer spesifikt inn i situasjoner og enkeltmenneskers situasjon, sier Egil Elling Ellingsen.

Powered by Labrador CMS