IKKE TVANG: – Ombudet støtter ikke kravet om likestilling som vilkår for statsstøtte, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

Vil ikke tvinge trossamfunnene til å bedre kjønnsfordelingen

Flere trossamfunn har svært lav kvinneandel i styrende organer, men likestillingsombudet vil ikke tvinge fram bedre kjønnsfordeling – foreløpig.

Publisert Sist oppdatert

Den norske kirke er best på likestilling blant trossamfunnene, viser en undersøkelse Norges Kristne Råd (NKR) presenterte onsdag.

«Her er ikke mann og kvinne – eller hva?», heter NKR-rapporten om kvinners og menns deltakelse i menighetsråd og styrer i trossamfunn og lokale menigheter.

Spørsmålet er «jevnlig på trossamfunnenes og det offentliges agenda», sier rapporten som henviser til at likestillingsloven tidligere hadde et generelt unntak for det som ble betraktet som indre forhold i trossamfunnene, «Men dagens lovgivning har ikke en slik unntaksregel. Det innebærer som generelt prinsipp at likestillingsloven også gjelder for trossamfunn og menigheter», står det.

Den norske kirke

Nå kan NKR vise til tall som viser hvordan det faktisk står til med kjønnsfordelingen hos de 22 medlemssamfunnene deres.

Ser man på lokalmenighetenes styrer eller menighetsråd, er det Den norske kirke som har høyest kvinneandel. Den er på 59 prosent i menighetsrådene. Metodistkirken følger så med 53,4 prosent, mens Den katolske kirke har 49 prosent kvinner i sine lokale råd. Metodistkirken er også det kirkesamfunnet som har flest kvinnelige styreledere, 39,5 prosent.

Også Misjonskirken og Adventistkirken har en kvinnerepresentasjon som nærmer seg 50 prosent, henholdsvis 44,3 og 42,8.

Dårligst an ligger de to lutherske trossamfunnene Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (8,9 prosent) og Den Evangelisk Lutherske Frikirke (18,3 prosent).

Få menn

Hele 86 prosent av menighetene i Metodistkirken har mer enn 40 prosent kvinner i sine menighetsråd. I Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn er det bare 7,7 prosent av menighetene som har så mange kvinner med, mens hele 76,9 prosent ikke har noen kvinner i styret.

Snur man perspektivet, er det 34,9 prosent av menighetene i Metodistkirken som har mindre enn 40 prosent menn i sine menighetsråd.

I denne delen av undersøkelsen er det ikke med eksakte tall fra Den norske kirke, men det meldes at det flere steder i den gamle statskirken er vanskelig å få menn til å stille opp som medlemmer menighetsrådet.

I lands- og hovedstyrene er det likevel en viss overvekt av menn, selv om Den finländska församlingen i Norge og (83,3 prosent) og Svenska kyrkan i Norge (62,5) har solid kvinneovervekt.

Ros

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm var med under presentasjonen i Centralkirken i Oslo.

– Dere er i en god posisjon til å gjøre en slik undersøkelse og til å gi et løft til arbeidet med å få opp kvinneandelen. Det er andre trossamfunn som ikke er like flinke til dette, sa hun og påpekte samtidig at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder også for tros- og livssynssamfunn, selv om finnes visse unntak som likevel sjelden benyttes.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har krevd at trossamfunn som mottarstatsstøtte, må ha minst 40 prosent kvinner eller radikal kjønnskvotering i sineøverste organer.

– Ombudet støtter ikke kravet om likestilling som vilkår for statsstøtte, sa Bjurstrøm, som tidligere har fortid som statsråd for Arbeiderpartiet.

Tvang uegnet

Hun trakk fram viktigheten av at endringen som er ønsket, må forankres itrossamfunnenes og la til at formelle krav ikke nødvendigvis avspeilerunderliggende maktforhold. Hun har derfor ikke tro på tvang som et egnet virkemiddel.

– Tvang ville være litt brutalt, men vi ønsker en rapporteringsplikt om kjønnsfordelingen og hvilke aktiviteter man har iverksatt for å bedre den. Det vil fungere langt bedre når det gjelder andre trossamfunn også, og det er prematurt å sette et krav til kjønnsfordeling i styrene nå. Det kan kanskje komme i fremtiden, men i første runde vil dette være feil. Dere i Norges Kristne Råd har langt på vei gjort denne jobben allerede, og undersøkelsen vil være et viktig verktøy for dere. For vi ser at man utreder spørsmålet om en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt i forbindelse med loven som vedtas til våren, sa Bjurstrøm.

Krever hurtig handling

Generalsekretær Erhard Hermansen i NKR ser ingen svært overraskende tall i undersøkelsen. Han opplevde paneldiskusjonen under presentasjonen som god.

– Når likestillingsombudet snakker om at man må gi dette tid, svetter dere da på ryggen?

– Jeg kjenner at denne undersøkelsen både bekrefter og synliggjør noe som krever aktiv og hurtig handling. Den vil være et viktig incitament for å få opp kvinnerepresentasjonen i styrende organer. Jeg vil ikke si at det er en pisk, men det er en motivasjon, sier Hermansen til Kristelig Pressekontor.

– Er det rom her for dem som mener at kvinner ikke kan sitte i styrer og eldstesråd?

– Ja, og vi skal være en arena også for dem som har et annet syn, sier Hermansen som understreker at det likevel er viktig å jobbe med økt kvinnelig rekruttering til styrerommene.

Powered by Labrador CMS