Vil innsamle en halv million. Mener politiet har berøringsangst

Nesten 123.000 kroner er samlet inn onsdag morgen gjennom folkefinanseringssiden Spleis.

Pengene skal gå til advokatbistand til personer utsatt for antisemittisme og hatefulle ytringer.

Siden 7. oktober har flere norske jøder opplevd trusler og trakassering i Norge. Flere er bekymret for egen sikkerhet.

Noen norske jøder Dagen har snakket med, vurderer å flytte fra landet.

Saker om antisemittiske ytringer har også blitt henlagt av politiet.

Slik har politiet konkludert i «sionistsvin»-saken

I det jødiske miljøet i Norge oppleves det som at politiet har «berøringsangst» i saker om hatytringer og vold mot jøder, forteller Robert Hercz.

Han er forretningsmann og gründer, og en av dem som står bak spleisen.

– Mens tilfeller der nye landsmenn som får N-ordet slengt etter seg, etterforskes og gjerne ender med tiltale og straff, blir rop som «jævla jødefaen» og «Hitler burde fullført jobben» avfeid som «Israel-kritikk», skriver han i en e-post til Dagen.

Opplever hets og trusler

Spleisen ble opprettet av det jødiske fellesskapet i Norge, etter at en sak nylig ble henlagt av politiet.

Flere norske nyhetssteder omtalte saken, der en norsk-israelsk familie ble utsatt for hets og trusler. Kvinnen i familien har avtjent militærtjeneste i IDF. Etter at en video av henne iført uniform og med automatvåpen hvilende på hoften ble publisert av IDF, mottok familien mange meldinger.

I en Instagram-post med bilde av kvinnen skriver influenser og tidligere redaktør i motebladet Vogue, Rawdah Mohamed, følgende, ifølge Nettavisen:

– Det beviser at de ikke hører hjemme i Palestina, og er jævla kolonistfitter. Brenn i helvete. Norge fengslet og straffeforfulgte alle som deltok i ISIS, men vil la dette eseltryne av en massemorder komme tilbake. Jeg håper hun og resten av folkemorderne blir eliminert.

Den norsk-israelske kvinnen fikk også spredt personopplysninger i sosiale medier, meldte Vårt Land. Ifølge Robert Hercz måtte familien be om voldsalarm på grunn av hendelsen.

Forrige uke ble saken henlagt av politiet, på grunnlag av at «intet straffbart forhold anses bevist», meldte avisa.

– Dette viste klart og tydelig at det i prinsippet er «fritt frem» for antisemittiske handlinger og ytringer, skriver Hercz i en e-post til Dagen.

Jødiske 8. mars-deltakere ble møtt med slagord: «Barnemordere» og «skadedyr»

Juridisk bistand

At denne, i likhet med flere andre saker, har blitt henlagt, viser at politiet er handlingslammet, mener Hercz.

– Den eneste muligheten for å få en endring er å bruke skarpskodde advokater til å tvinge politiet og rettsapparatet til å ta antisemittisme på alvor, skriver han.

Men advokatbistand er kostbart.

– Det er behov for veldig mye penger for å slåss mot antisemittisme og jødehat, skriver Hercz.

– Med dette som bakgrunn, ble det besluttet å etablere en stiftelse for å yte støtte til best mulig advokatbistand i forbindelse med anmeldelser og rettsaker relatert til antisemittiske handlinger og hatytringer.

Ønsket er å tilby juridisk bistand så «godt dokumenterte og velbegrunnede anmeldelser av grove tilfeller av antisemittisme, hatefulle ytringer og voldshandlinger mot jøder, faktisk kan bli tatt på alvor», står det i Spleisen.

Målet for innsamlingen er en halv million kroner.

Det arbeides også med å opprette en egen stiftelse, som pengene vil bli overført til.

Politiet har blitt forelagt påstandene fra Hercz, men har foreløpig ikke svart på Dagens henvendelser.

Jødiske kvinners bønn til norske myndigheter: – Si det ikke er akseptabelt

Politi bevæpnes i påsken: Kirker framstår som aktualiserte terrormål