Vil lære eritreisk for å snakke med bestefar
– Jeg forsøkte å lære bestefar i Eritrea norsk over telefonen. Det gikk ikke. Derfor vil jeg lære eritreisk, forklarer Naomi (9).
– Det er lettere for barn med eritreisk bakgrunn å lære om Eritrea hvis de kan tigrinja. Da kan de lese og synge på eritreisk og ikke minst kommunisere med familie som fortsatt bor i foreldrenes hjemland, sier Goitom Tekeste.
Eritreeren er utdannet lærer fra hjemlandet og kom til Norge i 2006. Nå jobber han som tospråklig lærer i Skien kommune. For ni år siden tok han initiativet til den multikulturelle barneklubben KIA. Tilbudet er fortsatt populært og samler 20–30 unge i alderen 5 til 14 år hver lørdag.
– De første årene la vi vekt på lek, aktiviteter og bibelundervisning. Da det viste seg at det bare var eritreiske barn som kom, la vi inn en bolk med tigrinja-undervisning i tillegg, forteller Tekeste.
På tigrinja
Tigrinja er ett av ni språk i Eritrea. Det får vi vite under en spørsmålsrunde mens alle er samlet. Barna briljerer med kjappe og riktige svar på spørsmål i alt fra bibelhistorie til norsk geografi. Deretter er det morsmålsundervisning. Det meste foregår på tigrinja, men ikke riktig alt. «Får jeg lov til å spørre om noe på norsk?» er det noen som spør iblant.
Etter repetisjon av tigrinja-alfabetet deles barna inn i grupper etter alder. Naomi er blant de eldste og gleder seg til å lære flere ord på språket som så mange i hennes familie bruker. Hun forteller at alfabetet er helt annerledes og består av 57 tegn, nesten dobbelt så mange som i den norske utgaven av det latinske. Noen bokstaver har flere lydvarianter, forklarer hun.
I naborommet holder mellomgruppa hus. Her finner vi blant andre Abi (6) og Henos (7). Begge gleder seg til lørdagene. Selv om Abi ikke har begynt på skolen enda, har han godt tak på tigrinja-tegnene.
– Jeg kan snakke litt også, men gjør det mest hjemme, forteller Abi.
Henos snakker tigrinja både hjemme og på klubben. Det er like moro å lære bokstaver som å spille fotballspill og biljard i pausene, synes Henos.
Vennskapskamp
Yafet (5) teller til 20 på tigrinja ved hjelp av kulerammen som lærer Yohannes Essayas har satt fram for de yngste. Essayas har bare godord å si om klubben, både som lærer og far til to av barna.
Barneklubben, som holder til i lokalene til KIA, Kristent interkulturelt arbeid, samler nesten alle barn av eritreiske flyktninger i Grenland, forteller Goitom Tekeste.
Et styre av foreldrerepresentanter står bak klubben og et team av lærere bytter på å undervise og lede de uformelle aktivitetene. I barneklubben inngår nemlig også lek, spill og turer. Drømmen nå er en sommertur til vann-eldoradoet Bø Sommarland i Telemark.
– Vi planlegger også en vennskapskamp i fotball med etiopiske og sudanesiske barn. Vi ønsker ikke å ta konflikter fra hjemlandene våre hit til Norge, sier Yohannes Essayas.
Fremmer integrering
Etter en god spise- og aktivitetspause har lærer Rahel Kesete trukket seg tilbake sammen med minstemann på lekerommet. Kesetes har to eldre barn på klubben og mener tigrinja-opplæring fremmer integrering.
– Det er vanskeligere å lære norsk hvis man ikke kan familiens opprinnelige språk. Dessuten er barneklubben viktig for det sosiale fellesskapet blant eritreerne i byen. Barna lærer tidsnok norsk språk og kultur, er Rahel Kesetes oppfatning.
Alle tospråklige bør få god innføring i begge språk, istemmer Goitom Tekeste.
– Tigrinja er vanskelig, derfor tar det litt tid. Det er viktig å lære språket fordi det er naturlig å snakke det hjemme og fordi alle med eritreisk bakgrunn har behov for å snakke med slektninger i Eritrea.
Tekeste er glad for at det nå er mulig å ta eksamen i grunnleggende tigrinja i Skien. Før måtte de unge til Oslo for å avlegge prøven.
Kjempeheldige
– Alt som kan bidra til at barn vet hvor de kommer fra og hvem de er, er bra for utviklingen av trygghet og god selvfølelse, sier Karsten Grytnes. Han er rektor ved Skauen kristelige skole i Skien. Han får støtte fra Helga Kristoffersen, som er adjunkt på Gjerpen barneskole i samme kommune.
– Det er viktig å holde språket fra hjemlandet ved like av flere grunner, sier Kristoffersen.
– Kontakt med familien i hjemlandet er selvsagt én av dem. Røttene og nøkkelen til hjemlandets kultur ligger dessuten i språket. I tillegg lærer man å tenke på sitt morsmål. Du skal ha bodd lenge i et annet språkområde før du begynner å tenke på et annet språk enn foreldrenes, fremholder Kristoffersen.
– Det er en stor fordel å kunne flere språk. Derfor er det viktig for tospråklige å lære seg begge best mulig. Barna på den eritreiske barneklubben er kjempeheldige, konstaterer hun.