Vil legge ned Mellomkirkelig råd

– De har drevet religionsdialog i 25 år nå. Hva har kommet ut av det? Jeg kan ikke se noen ting, sier forfatter og sokneprest i Lom, Einar Gelius.

I fjor gav han ut boka «Jesus og Muhammed», der han tar til orde for en mer åpen og kritisk religionsdialog, særlig mellom islam og kristendom.

Han håpet på en skikkelig dyptgående debatt om islam og kristendom, men det ble med et lite blaff.

Nå tar presten til orde for å avvikle hele Mellomkirkelig råd, som er Den norske kirkes særlige organ for religionsdialog. Ingen vil merke det om rådet ble borte, hevder han i et leserbrev i Dagen.

– Mellomkirkelig råd har vist seg som et nyttig redskap for å ivareta Den norske kirkes økumeniske og internasjonale relasjoner, svarer rådets generalsekretær, Berit Hagen Agøy.

Hun mener Einar Gelius har sovet i timen og derfor skyter skivebom.

Hardt ut

I sin bok viser Gelius til tre viktige forskjeller mellom kristendom og islam: Synet på kvinner, behandlingen av homofile og forholdet til frafall.

– Dette er sentrale spørsmål hvor islam går på tvers av de verdier som vår kultur og vår religion egentlig står for. Jeg savner at Mellomkirkelig råd markerer seg tydeligere overfor dette, sier soknepresten.

Han peker på at Islamsk råd, som er blant Mellomkirkelig råds dialogpartnere, har tatt til orde for å forby organisasjonen SIAN som har hatt flere demonstrasjoner mot islamsk innflytelse i Norge.

– Hva har Mellomkirkelig råd å si til dette? Nå har de en anledning til å si klart ifra.

Byråkrati og sentralstyring

Det er ikke bare kirkens religionsdialog som får hard medfart fra den kjente presten. Han mener at hele kirken preges av sentralisering og byråkratisering, mens grasrota lider under ressurs- mangel.

– Da mener jeg det er riktig å stille noen spørsmål til hvordan kirken sentralt organiseres. Hva er det de ulike sentralorganene egentlig holder på med? Jeg har jo jobbet i kirken i 30 år og må si at det arbeidet som Mellomkirkelig råd driver har påvirket min kirkehverdag svært lite.

Svar på tiltale

Hva er så Mellomkirkelig råds totale budsjett, og hva mener de om et forbud mot SIAN? Rådets leder, Berit Hagen Agøy, kan svare på ett av to spørsmål.

– Mellomkirkelig råd er en del av Kirkemøtet og Kirkerådets arbeid og vi har en felles stab. Dermed gir det liten mening å skille ut et eget budsjett for Mellomkirkelig råd. Men, presiserer hun: Antallet ansatte som jobber med slike saker har vært uendret siden 1990.

– Gelius etterlyser deres holdning til et forbud mot SIAN. Hva er den?

– Mellomkirkelig råd er uenig i at SIAN bør forbys, vi er også imot forbud mot Koranbrenning. Dette bør være innenfor ytringsfriheten. Hatefulle ytringer og trusler er forbudt, og vi har alle et ansvar for å bruke ytringsfriheten på en anstendig måte, svarer Agøy.

Grasrot

Når menigheter synger salmer fra alle deler av verden, bruker økumeniske ledd i liturgien, har fasteaksjon og så videre, så er det et resultat av Mellomkirkelig råd, sier Agøy.

Dermed nekter hun å gi Gelius rett når han sier at rådet knapt er merkbart på grasrota i Den norske kirke.

– Menigheter henvender seg ofte til oss og ber om ressurser og veiledning på en rekke fagområder.

Agøy sier dessuten at alle referater og uttalelser fra dialogmøtene er offentlige og at rådet har kommet med kritiske synspunkter på sine dialogpartnere, i media.

Ikke bryet verdt

Da sokneprest Gelius’ bok kom ut i fjor, fikk den det glatte lag av Mellomkirkelig råd. Men, hevder han, de hadde ikke lest boka. Det bekrefter Agøy, i hvert fall for egen del.

– Jeg har bare lest utdrag av boka som handlet om Mellomkirkelig råd. Jeg ser at Gelius ukritisk har hentet stoff fra Terje Tvedt (historiker, journ. anm.), uten å sjekke fakta. Beskrivelsene jeg leste om Mellomkirkelig råd virket så langt fra virkeligheten, at jeg ikke fant bryet verd å lese begges bøker i sin helhet.

Som eksempel på Mellomkirkelig råds suksess, nevner Agøy at de kom til enighet med Islamsk Råd Norge om retten til å konvertere.

– Det var en uttalelse som vakte internasjonal oppsikt og har vært til inspirasjon for lignende uttalelser i andre land.

– Hva taler mot Gelius konklusjon: At Mellomkirkelig råd bør legges ned, og at det ikke vil være noe stort tap?

– Den norske kirke kan aldri slutte å være en del av Guds verdensvide kirke. Sammen med andre kirker er vi gitt oppdraget å forkynne evangeliet i ord og handling. Mellomkirkelig råd har vist seg som et nyttig redskap for å ivareta Den norske kirkes økumeniske og internasjonale relasjoner.

En kamp

Gelius sier at dersom referatene er offentlige så er de godt gjemt. Han holder dessuten fast på at Mellomkirkelig råd har vært fraværende i det offentlige rom.

– Det er nettopp kampen om ytringsfriheten som jeg mener Mellomkirkelig råd ikke har stått opp om. Dialogarbeid må være åpent og konstruktivt kritisk. Den dialogen de har bedrevet er preget av en «usedvanlig imøtekommenhet og toleranse overfor islam», som Terje Tvedt skriver det.

Han mener rådets funksjoner i stedet kunne vært fordelt på et eller flere av biskopenes kontorer.

– Jeg har hatt dialog med muslimer i mange år og har ingen problemer med å diskutere religion og ulikhet mellom kristne og muslimer. Men den dialogen må være åpen og konstruktiv kritisk. Vi er nødt til å si fra når veldig viktige verdier står på spill. Da kan vi ikke drive med imøtekommenhet.

Legg ned Mellomkirkelig råd

Uenighet om ateist-begravelse