Vil legge ned skandalemenighet

Høsten 2016 raste det meste sammen i den kontroversielle forsamlingen i Knutby utenfor Uppsala i Sverige. Daværende pastor, Uran Fält, ble avsatt etter opplysninger om maktmisbruk og utnyttelser.

Også Åsa Waldau, som i løpet av de seneste årene igjen fikk økt innflytelse i menigheten, flyttet vekk. Siden da har politiet mottatt to anmeldelser om mishandling og en om seksuell utnyttelse som angår forsamlingen.

Som følge av at de to lederne forsvant, åpnet den tidligere lukkede forsamlingen seg mot omverdenen og bestemte seg for å søke hjelp utenfra for å komme videre.

Spurt for et år siden

Det er et drøyt år siden styret i Filadalfiakirken i Knutby kontaktet Magnus Jonegård, pastor og forsamlingskonsulent, for å be ham om å lede den skakkjørte menigheten en periode.

Med en viss beven takket han ja til oppdraget, som betød at han ville være ansatt som forsamlingskonsulent fra 1. juni og ut året.

– Alle avsløringene rundt Åsa Waldau og Urban Fält som kom tidligere på høsten 2016, kom som et sjokk på mange av menighetens medlemmer. For første gang innså styret at de hadde behov for hjelp utenfra, sier Jonegård.

Mange har flyttet

Mye har hendt siden han ble hentet inn som hjelper, både i det ytre og under overflaten.

Da Magnus Jonegård møtte forsamlingen første gang, besto den av drøyt 90 aktive medlemmer. Nå er det 16 igjen. Og opp mot en firedel av de tidligere medlemmene har flyttet fra Knutby.

– Da jeg, med støtte av Sune Nordin i Korskyrkan, gikk inn i denne oppgaven, sa vi begge to at vi ikke er ute etter å redde organisasjonen, forsamlingen, men at målet vårt er at enkeltmennesker skal få det bedre. Fokus har ikke vært på å holde forsamlingen intakt, sier Magnus Jonegård.

Han anbefalte senhøstes 2017 at forsamlingen burde oppløses. Men så langt konstaterer han at det er en prosess som de gjenværende medlemmene har ulikt tilnærmingstempo til.

Sjelesorg og fellesskap

Jonegård og Nordin har jobbet med å sørge for at medlemmene har fått sjelesorg, at de har kommet inn i fellesskap med andre kristne, og at de har fått gjenopprettet forholdet til slekt og venner. I tillegg har de lagt vekt på en sunn teologi og undervisning.

– Jesus hadde ikke noen sentral plass i Knutby-forsamlingen da jeg kom. Jesus skulle jo gifte seg med Kristi brud (Åsa), og dermed ble Jesus menneskeliggjort i undervisningen, sier Magnus Jonegård.

Bearbeidelse

Det har vært like viktig å snakke om teologi og bibelord som å sørge for at de medlemmene som trenger det har fått bearbeidet den opplevelsen de har hatt. Det har skjedd gjennom terapi og sjelesorgsamtaler, og ved at de har åpnet seg for nye kristne fellesskap.

– Forsamlingen var i lang tid isolert og var nå nødt til å senke terskelen for fellesskap med andre kristne, sier Jonegård.

– Vi oppfordret medlemmene til å besøke kristne sommerkonferanser og fikk en veldig fin mottakelse blant barne- og ungdomsledere i Korskyrkan. Det ga mersmak og i dag kommer mange tidligere Knutby-medlemmer fast til Korskyrkan og også til andre menigheter.

Forsamlingskonsulenten ser det som positivt at de har valgt å oppsøke ulike kirkesamfunn. Han undrer på om det var uroen for å få inn noe av den usunne kulturen i Knutby som gjorde at medlemmene ikke følte seg velkommen i alle kirker.

Dypt meningsfullt

Magnus Jonegård synes det har vært dypt meningsfullt å kunne bidra til at mennesker etter lang tid har kunnet frigjøre seg fra en sterk åndelig og sosial tilknytning til noen få lederfigurer.

– Det var et system med overgripere og ofre, der det i et mellomsjikt også fantes noen ledere som kunne ses på som både offer og overgriper, sier pastoren.

– Når man etter hvert føler seg bedre vil man ikke få påminnelser om tidligere overgripere, ikke gå i samme gudshus eller være i et lokale der Åsa Waldau dikterte hvilke farger det skulle være på veggene.

Lærdommer

Magnus Jonegård mener at kristenheten kan trekke lærdommer ut av den lukkede og lederfikserte kulturen som ble utviklet i Knutby.

– Det er alltid farer forbundet med sterke ledere. Og selv om ingenting er helt svart eller hvitt, så finnes det en rekke faresignaler og spørsmål man kan stille seg:

– Hvordan oppfører lederne seg? Hvor følsom er deres samvittighet? Er det en person som styrer det hele, eller kommer de andre i ledelsen til orde? Oppleves forsamlingen som åpen eller lukket, utad og i forhold til ledelsen?

Magnus Jonegård har et stort håp for de tidligere medlemmene i Knutby-menigheten:

– Dette er mennesker som har vært helhjertet, men havnet i et dårlig fellesskap. De har gitt alt, ofret alt, satset alt. Når de har fått igjen kreftene, stabilisert seg og kommet inn i andre forsamlinger, blir de en fantastisk tilvekst.

Eva Janzon, Världen Idag