Vil se på «gjennomgripende endringer» før neste kirkevalg
Når folkekirkens mektigste møter hverandre denne helgen, ligger de an til å si seg misfornøyd med oppslutningen om fjorårets valg.
Publisert
Sist oppdatert
Under én av ti medlemmer stemte, trass i at folkekirken svidde av flere titalls millioner kroner på valget.
Nå ligger kirkens topp-politikere an til å ta en fot i bakken.
Annonse
Går forslaget som ligger på bordet gjennom, starter de en prosess der de vil se på helt grunnleggende sider ved kirkevalget.
Tid og sted. Pengebruk. Digital og fysisk gjennomføring. Og sammensetningen av kirkemøtet.
Et dyrt kirkevalg
I helgen møter kirkepolitikerne hverandre til det som blir Kirkerådets siste møte for denne valgperioden. Om knapt en måned velger «kirkens storting», Kirkemøtet, nye rådsmedlemmer.
Kirkerådet skal likevel si noen avsluttende ord før de kaster inn håndkleet.
Får sekretærene deres sin vilje, vil de ordene være at de «ikke [er] fornøyd med valgdeltakelsen» under fjorårets kirkevalg.
Bare ni prosent av medlemmene deltok, trass i at fire av fem visste om valget.
Etter Dagen avslørte at kirkevalget kostet 70. millioner kroner å gjennomføre, regnet Vårt Land ut at det tilsvarte 260 kroner per stemme.
Annonse
– Jeg tror det vil bli en diskusjon i evalueringen av det etterpå om dette er bærekraftig, noe det åpenbart ikke er etter mitt skjønn, sa leder av det konservative kirkepartiet Frimodig kirke, Sverre Elgvin Lied, i etterkant.
Kan endre tidspunkt for valget
Store deler av kostnadene kommer av at valget finner sted samtidig med kommune- og fylkestingsvalget, visste regnskapet Dagen fikk innsyn i. Det skal nemlig være mulig å stemme ved kirkevalget i umiddelbar nærhet til alle offentlige valglokaler.
– Jeg tenker at det først og fremst er trist og så flaut. Vi kan ikke bruke 70 millioner på et valg som har ni prosent oppslutning, sa den kjente kirkepolitikeren fra Nominasjonskomiteen, Arve Juritzen, etter Dagen avslørte kostnadene.
Det ligger nå også Kirkerådet an til å spørre om.
Vil se på en rekke punkter
I saken de skal ta stilling til helgen, skriver nemlig sekretariatet at erfaringene fra i fjor gjør at de bør vurdere «mer gjennomgripende endringer i de kirkelige valgreglene»
Annonse
De trekker fram en rekke punkt. Og ber rådet sette i gang en prosess der man ser på:
a. Hvordan valget skal gjennomføres – fysisk og digitalt valg?
b. Tid og sted for valg
c. Kirkemøtets sammensetning
d. Aktuelle forenklinger i regelverket
Mer satsing på digitalt valg?
Trass i lav deltakelse på kirkevalget, visste altså 81 prosent av medlemmene om det.
En undersøkelse Den norske kirke utførte viste i høst at 36 prosent av de som kunne stemme, ønsket å overlate valget til de som var mer aktive i kirken. Mens 20 prosent oppga at de visste for lite om kandidatene.
Annonse
I tillegg oppga flere at de ikke er religiøse eller interesserte i å stemme, ifølge undersøkelsen.
I fjor satset folkekirken tung på digitalt kirkevalg. Nærmere ni millioner kroner gikk med.
– Hver tredje velger stemte digitalt i årets kirkevalg. Vi skulle selvsagt ønske at enda flere stemte, men jeg mener en tredjedel er god oppslutning første gang vi gjør dette, sa leder for Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum i etterkant.
– Jeg har fortsatt tro på at kirkevalget kan bli enklere og billigere med mer digital stemming, sa hun.
Det er også et tema i forslaget som Kirkerådet får på bordet når de samler seg i helgen.
«Gjennomføringen av det digitale valget var vellykket», skriver rådets sekretariat i sakspapirene før møtet.
