Vil skape datamaskinen i menneskets bilde

Sammen med konen Priscilla Chan skrev han i et åpent brev til deres nyfødte datter at de ville dedikere 99 prosent av sine aksjer i Facebook til blant annet å «fremme menneskelig potensial».

Senere fortalte han til Fortune at hans nyttårsforsett var å utvikle et system bygget på enkel kunstig intelligens, i sitt eget hjem.

– Det blir en morsom, intellektuell utfordring å kode dette selv. Jeg ser frem til å dele det jeg lærer i årene som kommer, sier han til Fortune, selv om han ydmykt nok innrømmer at han ikke er sikker på at han vil makte det.

Den digitale husmoren skal gjøre ting som å justere romtemperaturen, overvåke den lille datterens søvn og hjelpe Zuckerberg til å visualisere prosjekter i en virtuell virkelighet.

Liten revolusjon

Etter at en tok i bruk avanserte algoritmer har det skjedd en liten revolusjon i hvordan datamaskiner kan lære å bearbeide informasjon og formidle den videre.

Våren 2015 gav Associated Press ut 3000 pressemeldinger i kvartalet, alle skrevet av datamaskiner. Presserobotene skriver om ting som sportsresultater, finans og jordskjelvaktivitet.

Også innen den stadige jakten på mer intelligente dingser er kunstig intelligens et hett tema. Zuckerbergs selskap, Facebook, har fra før av investert tungt i forskning på kunstig intelligens.

Bekymret

Ikke uventet har mange kommet med innvendinger mot hva kunstig intelligens vil kunne skape.

Til tross for sine investeringer i forskning på området delte Zuckerbergs to nevnte kompanjonger Musk og Hawking før jul sine bekymringer om hva kunstig intelligens kan føre til.

Senere har altså Musk valgt å investere i kunstig intelligens. Som nestleder i styret for OpenAI hevder han å ville arbeide for å styre utviklingen av kunstig intelligens i en trygg retning.

Noen vil kanskje huske det superintelligente datasystemet Skynet i Terminator-filmene, som plutselig utvikler selvbevissthet, ser menneskene som en trussel og starter arbeidet med å utslette dem.

Mennesketro

Mens noen frykter en robotkrig er det andre spørsmål som opptar filosofer, antroposofer, teologer og kunstnere.

Alt fra filmer og bøker til religionsfilosofiske avhandlinger spinner rundt den fascinerende tanken om at menneskene kan skape en slags forlengelse av vår egen intelligens og forsåvidt også fysikk.

I livssynsuniverset synes noen å skimte et nytt livssyn i forlengelsen av den vitenskapstroen som noen vestlige tenkere har lent seg på. Transhumanisme, eller «overmenneskelighet», er ordet mange bruker.

Ved hjelp av teknologiske hjelpemidler skal mennesket gjøres sterkere, friskere, gladere - og altså mer intelligent. Blant talsmennene finnes IT-kjemper som allerede har revolusjonert måten vi lever og kommuniserer på.

Den profilerte futuristen og oppfinneren Ray Kurzweil er ikke i tvil:

«Vi vil bli stadig mindre biologiske» slår han fast.

Når vi i dag snakker om å ha hodet i skyene vil det bety noe helt annet når vi i fremtiden har backup av tanker og minner i «skyen», slik datamaskiner gjør det i dag. Noe Kurzweil, som leder Googles programvareutvikling, forøvrig mener vil skje i løpet av 2045.

For eliten

«Det vil komme oppfinnelser som vil tvinge oss til å tenke gjennom hva det vil si å være et menneske når feilbarlighet og dødelighet ikke lenger vil være så selvsagt. Hvordan vil dette påvirke vårt forhold til hverandre, resten av skapelsen, og til Gud?» spør hun.

Andre åpenbare problem går på hvem som skal få besøk av Kurzweils nanoroboter som han mener skal operere inne i hodet til mennesker og holde det pålogget den store skyen.

Kostbar teknologi vil kunne gjøre noen til supermennesker, mens andre må holde seg til biologiske begrensninger. Et klasseskille verden ikke har sett maken til, med andre ord.

God nok?

Det aller største spørsmålet er kanskje likevel om ikke transhumanistene har oversett et grunnleggende trekk ved menneskene.

Igjen og igjen ødelegges fremtidstroen vår av en hang til å være vår egen verste fiende. Industrialismens fremtidstro ble rystet av to verdenskriger. Når populærvitenskapelige magasiner slår opp «nå er evig liv innen rekkevidde» hører mange et ekko av Guds bekymring i hagen om at menneskene som nå hadde kimen av ondskap i seg skulle, ja nettopp: leve evig.

Cheng-Tozun mener at uten et rammeverk for å anerkjenne vår innebygde stolthet og egoisme og betydningen av å anerkjenne ydmykhet og svakhet vil ønsket om å bli sterkere, smartere og å leve lenger alltid vinne frem.

Trenger kristne

Cheng-Tozun mener kristne bør ta en sentral rolle i utviklingen av vår teknologiske fremtid. Ikke minst på grunn av kristendommens komplekse forståelse av menneskets vesen. Og kristne må kunne stille spørsmålet om ulike teknologier bringer oss nærmere Gud og hans rike «eller om vi bygger et moderne Babels tårn».

– Hjelper teknologien oss til å leve i den intelligens, integritet og skjønnheten som Gud har gitt oss, eller strekker vi oss etter mer makt enn vi har evnen til å kontrollere eller forstå, er spørsmålene kristne bør stille, i følge Cheng-Tozun.

Singulariteten

Foreløpig har ikke kunstig intelligens maktet så mye mer enn å skape en tilsynelatende uendelig strøm av Hollywood-plot og magasinartikler.

Det vil si, det står blant annet kunstig intelligens bak Googles - tidvis - imponerende oversettelsesteknologi. Og roboter skriver i dag nyhetsartikler fra områder som for eksempel børs.

Men det er den såkalte singulariteten mange frykter. Den oppstår idet et kunstig intelligent system blir så komplekst at det kan utvikle seg videre på egenhånd. Og den forblir fortsatt utenkelig for de fleste forskere. Selv om talsmenn som Stephen Hawking og Kurzweil hevder det kan skje innen noen tiår.

At noen skal kunne forstå og rekonstruere noe så komplisert som hjernen betviles på det sterkeste av blant andre hjerneforskeren Miguel Nicolelis. Han er langt fra alene. Det pekes også på praktiske og sosiale hindringer.

– Vi har så langt ikke laget systemer som er det minste intelligent. Som jeg har sagt før har vi ikke maktet å lage noe som er like intelligent som en amøbe. Inntil vi klarer det foreslår jeg at vi holder våre fantasier om singularitet under kontroll, skriver filosof Alva Noë fra toppuniversitetet Berkeley i California.

Opp til oss

Til syvende og sist er det menneskene, enn så lenge, som bestemmer hva kunstig intelligens skal gjøre. Og Cheng-Tozun viser til den kristne lederen Charles Colson, som sa at kristne aldri burde være mot teknologi eller utvikling. Men mens vitenskapen forteller hva som er mulig, er det opp til menneskene å avgjøre hva som bør gjøres.

Like sikkert som at Zuckerberg vil få igjen for investeringene sine, Facebook nyter allerede godt av avanserte algoritmer, er det at den store superhjernen forblir i fremtiden.

Men er det noe ­historien har vist oss er det at virkeligheten lander et sted mellom teknologipessimistene og de mest høytflyvende optimistene. Inntil da peker Cheng-Tozun på betydningen av at kristne bidrar i såvel teknologiutviklingen som etikken rundt kunstig intelligens.