Høytidelig: Kong Harald tok i mot Israels nye ambassadør, herr Alon Roth-Snir, i høytidelig audiens på slottet i slutten av oktober.

Vil skape mer forståelse for Israel i Norge

Alon Roth kom til Honningsvåg etter militærtjenesten i Israel. Når han nå er tilbake i Norge, ser han på det som en sluttet sirkel.

Publisert Sist oppdatert

Raphael Schutz´periode som Israels ambassadør til Norge er over, og etterfølgeren Alon Roth har tatt plass i Parkveien i Oslo.

Et av Roths ønsker er at nordmenn får økt kunnskap om konfliktene i Midtøsten, slik at de bedre kan forstå hvorfor Israel gjør som de gjør.

35 år siden sist

Etter at Alon Roth hadde tjenestegjort i det israelske forsvaret reiste han til Skandinavia. Han forteller at unge israelere i dag gjerne vil til Brasil eller India, men at det ikke var slik på 80-tallet.

– Hva gjorde at du reiste til Norge?

– Jeg ville komme meg langt vekk. Vekk fra varme ørkenlandskap med lite vann og til noe helt annerledes.

Han ble fire og en halv måned i Honningsvåg.

– Jeg likte landskapet og folkene der. Jeg likte til og med været, sier ambassadøren.

Roth forteller at når han igjen fikk muligheten til å reise til Norge så han på det som å slutte en sirkel.

Enormt viktig

Et av de uttalte målene til Israels forrige ambassadør til Norge, Raphael Schutz var at det ble opprettet en direkterute mellom Norge og Israel. Etterfølgeren forteller engasjert om hvor viktig dette var å få på plass.

– Hva har en direkterute mellom Norge og Israel å si for forholdet mellom landene?

– Jeg kan ikke overdrive hvor viktige dette er. Dette er noen av de største tingene som har skjedd i forholdet mellom Norge og Israel de siste årene, sier Roth.

Han mener det er stort at et kommersielt selskap har valgt å starte ruten.

– Dette er ikke to regjeringer som har bestemt seg for et samarbeid, men et selskap, som til syvende og sist ser på om det vil lønne seg eller ikke.

Han mener dette sender et sterkt signal om at det er etterspørsel etter å knytte det norske og det israelske samfunnet nærmere sammen.

Samarbeid med Norge

Ambassadøren trekker frem norske bedrifter innen fiske, shipping, gass og olje som potensielle samarbeidspartnere for israelske firmaer som driver med høyteknologi.

– Israel er veldig sterke innen høyteknologi. På noen områder er vi verdensledende. Her ser jeg et enormt potensial til samarbeid med Norge.

Han tror den nye direkteruten også vil kunne bidra på dette området.

– Nå kan representanter fra norske selskaper sitte og diskutere med samarbeidspartnere i Tel Aviv etter bare 4.5 timer på fly. Og dette gjelder også andre veien. Jeg tror vi vil se mer samarbeid mellom norske og israelske selskaper.

Boikottbevegelsen

BDS-bevegelsen er en internasjonal bevegelse som ønsker at land og selskaper boikotter Israel økonomisk og politisk. Ambassadøren mener denne bevegelsen gir et feilaktig bilde av Israel.

– Jeg syns de går i feil retning og at de ikke fremstiller Israel på en riktig måte. De portretterer Israel som et ikke-demokrati og som et land som bør straffes for noe vi ikke er. Alle som leser en avis eller ser et israelsk TV-program ser hvor sterkt demokratiet vårt er og hvor sterk den politiske debatten er.

Han forteller at det er vanskelig for Israel å samarbeide med naboland grunnet den politiske situasjonen og at globalt samarbeid derfor er viktig for landet.

– Israel er for samarbeid og vil påvirke positivt gjennom samarbeid. BDS-bevegelsen derimot ønsker det motsatte. De vil ha innflytelse gjennom ekskludering.

Konflikten med Hamas

Ambassadøren syns norske mediers dekning av siste konflikt med Hamas var grei, men savner at man også rapporterer om lidelsene på israelsk side.

– Vi har investert milliarder av dollar i et forsvarssystem. Det er veldig bra, men det betyr ikke at vi ikke har lidelse i Israel. Det betyr ikke at over en million israelere alltid må kunne komme seg i bomberom innen 20 sekunder.

Israel hadde militær tilstedeværelse på Gazastripen frem til 2005, da trakk de seg ut.

– Vi trakk oss tilbake fra Gaza for over ti år siden. Vi forlot bosetningene på Gaza og trakk oss tilbake militært. Folk snakket om at dette kunne skape Midtøstens Singapore, men det gjorde de altså ikke.

– Må anerkjenne

I Oslo-avtalen fra 1993 signerte Yitzhak Rabin, Shimon Perez og Yasir Arafat et utgangspunkt til en fredsavtale. Dette fikk de også fredsprisen for.

Nå har 25 år gått og det er fortsatt ikke varig fred mellom israelere og palestinere. Den nye ambassadøren har håp om at USAs president Donald Trump annonserte fredsavtale kan skape nytt håp om fred i Midtøsten.

– Vi venter fortsatt på amerikanernes forslag fredsavtale. Det blir en veldig viktig avtale. Selv beskriver de den som århundrets avtale. Når den kommer vil vi se hvor vi går derfra.

Han forteller at det i stor grad handler om anerkjennelse fra den palestinske siden.

– Israel venter fortsatt på at palestinerne skal anerkjenne Israels eksistens og at Israel er en jødisk stat i Midtøsten. Hvis vi ikke ser en slik anerkjennelse og aksept fra palestinernes side, blir det veldig vanskelig å få til noe som helst.

Ambassadeflytting

Tidligere i år flyttet Donald Trump den amerikanske ambassaden til Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Dette skapte sterke reaksjoner internasjonalt, men første også til at noen andre land fulgte etter. Denne uken erklærte Tsjekkias president Milos Zeman at han tror hans neste besøk til Israel vil være i anledning Tsjekkias ambassadeåpning i Jerusalem. Dette tror Alon Roth flere land vil gjøre.

– Israel har alltid ønsket at land skulle flytte ambassadene sine til Jerusalem og anerkjenne byen som landets hovedstad. Jeg tror at vi i fremtiden vil se mange andre land følge USA.

Powered by Labrador CMS