Vil ta påsken tilbake
Etter 20 år med minimal påskefeiring har barnepastor Kåre Skuland bestemt seg for å ta påsken tilbake.
Publisert
Sist oppdatert
Sammen med familien har han begynt å forme sin egen påsketradisjon.
Skuland vokste opp med «pinselukt og sagmugg i teltduken». Påskestevner var en selvsagt del av barndommen, men som ung og radikal syntes han at påskefeiringen lignet på «halvkristendom». Han var av den oppfatning at tradisjoner drepte kristenlivet.
Annonse
Nå har han kommet til motsatt konklusjon. Tradisjoner beriker kristenlivet og bygger tro i «heimen».
- Jeg tror det er betydningsfullt for barna at vi markerer høytidene godt. Det gir oss en mulighet til å ta fram de virkelig grunnleggende sannhetene; Jesus som kom, frelsesverket og menighetens fødselsdag som skjedde i pinsen. Dette er dager der vi markerer at det fins et overnaturlig kristenliv.
* Ungdommer er sultne på Bibelen
Høytidsminimum
Han forteller at det har vært en tendens i nyere pinsemenigheter at feiringen av høytidene har ligget på et minimum. Ingen gudstjeneste og samling 2. påskedag og 2. pinsedag
- I 20 år var det standarden i mitt liv, forteller han.
Privat har ikke familien fått så mange påsketradisjoner ennå, men de formidler påskehistorien og går ut i skogen
sammen med barna 1. påskedag for å lete etter påske-egg som de har gjemt på forhånd. Når letingen er over, brenner de bål og forteller bibelhistorien til de små.
Annonse
- Vi har to på fem, en på to og en i magen, så vi er fortsatt der at påsketradisjonen formes fra år til år. Men vi har gjort det til en vane å gå i kirken, og i menigheten Jesus Church har vi nå rykket tilbake til start og begynt å feire høytidene igjen. Det faller i god jord, spesielt hos våre internasjonale medlemmer som ikke forstår seg på at vi drar til fjells i påsken og har juleselskap i julen, og snaut treffes i kirken.
Pynter hjemmet til påske med kristne symboler
De røde dagene
Gunnar Innerdal går i DELK Bergen menighet (Det evangelisk lutherske kirkesamfunn) og er far til tre på seks, fire og to.
I likhet med mange småbarnsforeldre besøker de ofte besteforeldrene i påsken, men legger vekt på å markere høytiden.
- Vi markerer særlig de røde dagene. På palmesøndag henter vi «palmegrener» i skogen eller blomsterpotta, eller lager noe som ligner. Da prøver vi å gjenskape litt av det som skjedde den dagen. Ungene har kanskje ridd på hverandre og som regel har vi hatt fremme et ikon eller bilde av palmesøndag.
- Skjærtorsdag tar vi fram vaskefat og vasker beina på hverandre, og vi har gjerne et enkelt måltid som består av kjeks og druejuice. Da snakker vi med de små om nattverden. Langfredag har vi ikke gjort så mye, bortsett fra å lese litt i barnebibelen.
- Hvorfor det?
Annonse
- Det har vel med at det som skjedde langfredag ikke er noe vi gjentar. Jesus døde en gang for alle. Palmesøndag tar vi imot Jesus som vår konge, og skjærtorsdag forbereder oss på at vi skal tjene hverandre slik Jesus gjorde. Nattverden lever i kristenlivet som en naturlig gjentagelse.
- Hva gjør dere påskedag?
- Da feirer vi nokså tradisjonelt med påske-egg og glade påskesanger.
Fokus på høytidene
Innerdal understreker at de er småbarnsforeldre og at det varierer hva de får gjort og ikke gjort, men at de synes det er viktig å ha fokus på høytidene.
Selv vokste han opp med å gå i kirken i påsken og har latt seg inspirere av påskevandringer i forskjellige sammenhenger, der trosopplæringen blir mer enn bare ord, og fyller livet med noe konkret.
- Hvorfor tenker du det er så viktig for dere å gå i menigheten i påsken?
- Det er fordi at det er der vi får høre påskebudskapet, og det er der vi treffer våre søsken i Kristus. Vi hører sammen som kristne, og påsken er jo den aller største høytiden. Den er grunnlaget for hele kristenlivet, sier han.
Annonse
Hvordan er DIN påske? Del dine tradisjoner, erfaringer og gleder i kommentarfeltet nedenfor.
Dagen
