Vil ta støtte fra «ytterliggående kristne»
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil lukke den statlige pengesekken for muslimer og enkelte kristne. – Skremmende, synes Espen Ottosen i Misjonssambandet.
Det var under en debatt om innvandring under Arendalsuka på onsdag at Frp-statsråd Tor Mikkel Wara antydet at muslimske trossamfunn ikke bør få offentlig støtte.
På direkte spørsmål fra SV-leder Audun Lysbakken om han vil stoppe støtte til muslimske, men beholde til kristne trossamfunn, unnlot justis- og beredskapsministeren å svare, men bekreftet dette senere overfor ABC Nyheter.
Annonse
Lysbakken mener Waras utstpill viser en helt uakseptabel holdning. Han mener politikere må være konsekvente og si at trossamfunn som sprer sosial kontroll og ytterliggående religion, skal miste støtte.
Overfor ABC Nyheter bekrefter Wara at han vil stoppe støtte til muslimske trossamfunn og legger til at dette også er Frps syn. Wara mener dette handler om tradisjon og integrering og ikke om diskriminering på religiøst grunnlag.
– Hva da med ytterliggående kristne trossamfunn, spør ABC Nyheter.
– Ytterliggående kristne trossamfunn som diskriminerer for eksempel homofile, eller bruker vold, skal slås ned på, svarer Wara.
Endret finansiering
Dagen var i går i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet.
– Hva mener du med ytterliggående kristne trossamfunn?
– Trossamfunn som for eksempel diskriminerer homofile, bedriver negativ sosial kontroll eller bruker vold. Trossamfunn som ikke overholder norsk lov mener jeg skal det slås hardt ned på, svarer Wara i en epost, via sin politiske rådgiver Christoffer Pederssen.
Annonse
– De fleste kristne trossamfunn har alltid ment, og mener fremdeles, at ekteskapet er for en mann og en kvinne. Det samme mente Frp da ekteskapsloven ble vedtatt i 2008. Skal det være et krav for å få støtte at man har endret syn på dette?
– Fremskrittspartiet mener at det kun skal gis støtte til lovpålagte oppgaver og for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi.
– Vil du få slutt på statstøtte til kristne barnehager, grunnskoler, videregående skoler og høgskoler?
– Fremskrittspartiet ønsker å endre dagens finansieringsmodell for skolesektoren, gjennom at pengene skal følge eleven gjennom en differensiert stykkprisfinansiering, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole (friskoler). FrP ønsker videre å styrke private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten gjelder pedagogiske metoder eller livssyn, så fremt det ikke er til hinder for integreringen. Gjeldene barnehager ønsker vi et større mangfold enn det vi har i dag. Dette forutsetter en likebehandling mellom offentlige og private tilbud hva gjelder finansiering.
– Litt skremmende
– Noen innser at vi må ha en viss likebehandling, og dermed rammes ikke minst konservative kristne trossamfunn, sier Ottosen.
– Det spesielle her er at det er en justisminister som er så bastant i sine uttalelser. Det er litt skremmende.
– Hvorfor det?
Annonse
– Det virker som om Wara betrakter all religion som problematisk, kanskje med unntak av Den norske kirke-religiøsitet fordi den på en måte er ufarlig. Jeg synes det er veldig trist og unyansert, sier Ottosen.
Han mener det må være mulig å utfordre tvang og udemokratiske holdninger i en del muslimske miljøer uten å innsnevre religionsfriheten.
– Vagt om diskriminering
Utsagnet om å diskriminere homofile oppfatter Ottosen som vagt.
– Jeg vil si at man blander seg dypt inn i kristne trossamfunns forståelse av det sjette bud hvis man mener at hele forståelsen av ekteskap og samliv skal legges om. Jeg opplever det som populisme å si at man vil ta støtten fra dem som driver med diskriminering.
I norske frimenigheter dekker offentlige tilskudd vanligvis et sted mellom fem og 20 prosent av budsjettene, opplyste seniorrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd i Dagen i 2017.
– Grunn til bekymring
Men kristne organisasjoner og trossamfunn driver også institusjoner som barnehager og skoler som i stor grad blir finansiert med offentlige midler. Hver kristen grunnskole får et tilskudd pr. elev som tilsvarer 85 prosent av det som bevilges til en offentlig skoleplass.
Annonse
– Hvordan oppfatter du Waras signaler med tanke på kristne institusjoner, Ottosen?
– Det kommer stadig uttalelser og signaler som gir grunn til bekymring. Toleransen ser tynnslitt ut i noen politiske miljøer. Det er klart at vi som driver kristne institusjoner, ikke har annet å gjøre enn å prøve å forklare hvorfor trosfrihet også bør gjelde oss, svarer han.
Ottosen mener kristne institusjoner spiller på lag med samfunnet for å gi barn og unge en god oppvekst, uavhengig av livssynet til dem som benytter seg av dem.
– Jeg oppfatter det litt som skrivebordskritikk når man ser for seg ghettoer som ikke har respekt for ulike syn og mennesker som ikke tror.
– Oppsiktsvekkende
Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd mener utspillet fra Wara er oppsiktsvekkende og problematisk av flere grunner.
– For det første rører det ved noen fundamentale rettigheter som staten er forpliktet til å ivareta på tros- og livssynsfeltet. Det er helt riktig at staten ikke er forpliktet til å støtte tros- og livssynssamfunn, men når staten velger å støtte noen, må den unngå å diskriminere mellom ulike tros- og livssynssamfunn, sier Refsdal.
– Hvis vi går bort fra dette prinsippet, plasserer vi oss sammen med land som vi på andre områder ikke ønsker å bli identifisert med. Det er under Norges verdighet.
Annonse
– Liten tilslutning
For det andre mener Refsdal at Wara stigmatiserer muslimer generelt.
– De aller, aller fleste er jo konstruktive bidragsytere i det norske samfunnet, som selv tar avstand fra ytterliggående fortolkninger av islam. Det er disse som vil rammes, og også den store innsatsen de gjør for inkludering i det norske samfunnet, sier han.
Refsdal påpeker at nåværende trossamfunnslov krever at støttemottakere ikke skal bryte med «rett og sømd». Norges Kristne Råd mener det kan trengs en avklaring av hva dette innbærer, men at det bør skje i rettssystemet og ikke fra departementet.
– Jeg har ingen tro på at dette utspillet får noen støtte fra de andre politiske partiene. Til det står dagens ordning for sterkt, både blant politikere og folk flest.
