Vil tvinge nye prester til å vie homofile

Seks år er gått siden det svenske kirkemøtet vedtok at homofile par skal få lov til å gifte seg i Svenska kyrkan. Vedtaket har bidratt til uro og en pågående debatt.

Felicia Ferreira, sjefredaktør i svenske Dagen, sier at situasjonen definitivt ikke har roet seg for den minoriteten som står for at ekteskapet er for en mann og en kvinne.

– Flere har vitnet om at det er vanskelig for dem å få jobb fordi de har feil mening, sier hun til Dagen.

Ikke pålagt

I forrige uke ble det klart at det er flertall i kirkemøtet i Den norske kirke for å innføre vigselsliturgi for homofile og lesbiske par. Åpen folkekirke og Presteforeningen gjorde det klart i Dagen at de vil kjempe for at prester skal kunne reservere seg mot å vie likekjønnede.

I 2009 ble det også bestemt at prester i Sverige som ikke ønsker å vie homofile, skulle kunne si nei til det. Nå har det imidlertid kommet et forslag om å ta bort samvittighetsklausulen for nyinnviede prester ( Motion 2015:088).

I forslaget dras det en parallell til saken om kvinnelige prester. Tidligere kunne man reservere seg mot å samarbeide med kvinner, men det er nå endret. I dag er samarbeidet med alle prestekollegaer - uansett kjønn - ett av kriteriene for å bli prestekandidat, og senere viet til tjeneste.

«Slik burde det nå bli med samkjønnede ekteskap», står det i forslaget. «Kirken skal ikke kunne si nei til vielse av samkjønnede par. Det skal bli ett av kriteriene for å bli prestekandidat og viet til tjeneste».

Generasjonsforskjell

Britas Lennart Eriksson er formann i Tillsyns- ock uppdragsutskottet, som behandler forslaget. Deres oppdrag er å forberede saker som gjelder kirkens tro, bekjennelse og lære. Han opplyser til Dagen at det var én stemmes overvekt for at forslaget skulle avslås, men at det skal opp på Kirkemøtet i november.

– Hva vil skje dersom det skulle bli vedtatt?

– Det er vanskelig å si. Uroen vil vel så smått legge seg.

Eriksson tror at vigsel av homofile er et generasjonsspørsmål og spår at saken om homofiles vigsel ikke vil være en utfordring for kirken om noen år.

Tror forslaget faller

Felicia Ferreira, sjefredaktør i svenske Dagen, har liten tro på at forslaget vil bli vedtatt, fordi det også berører andre sensitive spørsmål, og vil utløse en endring i lovverket.

– Det gjøres nok ikke med det første, tror hun.

Ferreira har en oppfatning av at vigselsnekten løses på en god måte de fleste steder.

– Man vet hvem som ikke vil vie samkjønnede par, og blir henvist til en annen. De fleste merker lite til at kirken lever med et delt syn.

Litt rabalder

Håkan Sunnliden (63) er prest i Värnamo og sa fra seg vigselsretten da Kirkemøtet i 2009 ga homofile rett til å vie seg i kirken.

– Jeg sendte tilbake min vigselsrett til Staten, og de hadde ikke noe imot det, sier han tørt. Sunnliden understreker at Staten ikke har tvunget ham til noe som helst. Det har derimot kirken.

– Det ble litt rabalder, og behandlingen jeg fikk var tøff, fordi man fryktet at mange kom til å gjøre det samme.

– Men det skjedde ikke?

– Nei. Vi var kanskje åtte-ti stykker som valgte samme løsning.

– Hvordan har det vært å være konservativ prest i Svenska kyrkan disse årene?

– Det har nok opplevdes ulikt. Selv har jeg klart meg bra. Det er nok tøffere for de som fortsatt har vigselsrett, og som ikke vil vie. De kan si nei, men om de gjør det, blir de hengt ut i avisene. Det er en fare man lever under.

Selv kjenner han ikke til at noen homofile har viet seg i hans menighet i Värnamo de siste fem-seks årene.

– Det kalles demokrati

– Det har kommet et forslag om å ta bort samvittighetsklausulen, og at de som søker prestetjeneste ikke skal kunne si nei til å vie samkjønnede par. Tror du det vil bli vedtatt?

– Nei. I alle fall ikke i år. Men så kommer det sikkert opp igjen neste år, og året etter. De holder på til majoriteten beslutter det. Det kalles demokrati, og det er det som gjør det så håpløst å være kirke. For det er ikke kirkelig regler som gjelder, men andre regler.

Sunnliden beskriver det som et avtalebrudd og sier at hederlige mennesker ikke oppfører seg slik.

– Det store spørsmål er hvordan sekulariseringen får gjennomslag i kirken, og forandrer den innenfra.

Ikke kirkens vei

Han nevner konkret utdanningen av prester og senere utnevningen av prester.

– Først utdanner man dem som man vil, og så utnevner man bare de man vil. Det har pågått i Sverige i fire tiår nå, med det resultat at vi er på en vei som ikke er kirkens vei.

– Har du vurdert å melde deg ut?

– Jeg er 63 år gammel, og kan godt holde ut litt til. Jeg tenker som så at jeg er prest i en kristen kirke og vil være det så lenge jeg lever. Når jeg slutter, vil jeg fortsatt være prest, men på hvilken måte? Det store problemet er at Svenska kyrkan på den ene siden, og Kristi kirke på den andre siden, glir fra hverandre. Det går en grense for når den opphører å være en kristen kirke, sier han.