Ville du stjålet en tusenlapp fra en fremmed?
Har forskere funnet svaret på hvorfor noen snyter på skatten, men ikke stjeler fra enkeltpersoner?
Publisert
Sist oppdatert
Ved Universitetet i Zürich ble 640 studenter samlet for å gjøre et forsøk kalt «The big robber game» – «det store tyverispillet».
De ble delt inn i grupper på 32, og halvparten av deltakerne i hver gruppe fikk muligheten til å stjele anonymt av den andre gruppens opptjente penger.
Annonse
De kunne ta halvparten av pengene den andre gruppen hadde tjent, nærmere bestemt hundre euro. Dette tilsvarer nærmere tusen norske kroner. De kunne også ta mindre, eller ingenting.
Resultat:
Halvparten av «tyvene» stjal så mye de kunne. 80 prosent av dem tok en tredjedel eller mer av pengene. Nesten ingen lot være å stjele.
Lysten til å stjele var likt fordel mellom kjønn og studieretning, skriver forskning.no
Andre sider ved seg selv
De samme studentene oppførte seg annerledes i et spill med bare to deltakere. I «dictator game» – «diktatorspillet» var oppgaven å fordele ti euro mellom to personer.
«Diktatoren» bestemmer hvor mye den andre skal få, og i dette forsøket ga han litt penger til den andre.
– Villig til å påføre andre skade
Annonse
– De samme som var grådige i det store spillet, var sjenerøse i det lille spillet, sier Carlos Alós-Ferrer, en av forskerne bak studien, som er publisert i Nature human behavior.
– Folk er villige til å påføre andre skade dersom gevinsten er stor nok. Hundre euro ser ut til å være nok, sier Alós-Ferrer.
Snyter på skatten
I Norge forskes det på lignende problemstillinger ved NHH i Bergen.
– Vi finner at folk er mye mer villige til å ta litt fra mange enn mye fra én person. Det kan forklare at folk som ikke stjeler fra enkeltindivider er villige til å snyte på skatten, mener professor Alexander Wright Cappelen.
