Ville ikke bekjenne negative tanker - brøt med Sannhetens Ord

Dette er del to av fire i en artikkelserie om Sannhetens Ord Bibelsenter. Les del énher, les del treher og del fireher.

Kildene Frida, Hanna og Fredrik har fått fiktive navn: Frida kom inn i menigheten som 16-åring da hun flyttet til faren i Slemmestad, Viken. Hun er anonym fordi hun ikke vil bli assosiert med Sannhetens Ord Bibelsenter. Hanna var medlem i 20 år og er anonym fordi hun ikke ønsker å gå offentlig ut mot forsamlingen. Fredrik har to sønner i menigheten som han knapt har hatt kontakt med på 28 år. Han er redd for at eksponering kan ødelegge for kontakt med guttene som han lengter etter å bli gjenforent med. De tre, som møttes hos Hanna for å dele erfaringer, forteller historier om kontroll, krav om underkastelse og isolasjon i en menighet som rystes av uro.

Lederskapet og den tidligere bønne- og omsorgslederen har fått tilsendt anklagene mot seg, men har valgt ikke å svare.

Tilsvaret fra pressekontaktene står nederst i saken.

Bomben

Om morgenen den 13. september 2003, klokken 06.35 ble Vaterlandsveien 33 i Slemmestad bombet.

En familie på fem leide leilighet i bygget der det allerede kvelden i forveien var blitt plassert dynamitt. Trykkbølgen slo inn rutene i vinduene deres.

Der sprengladningen ble plassert var det et stort hull i veggen.

Sannhetens Ord Bibelsenter holder til i andre og tredje etasje i det bombede bygget. Normann Olsen hørte godt den kraftige eksplosjonen fra hjemmet sitt som ligger et par kilometer unna. «Der gikk det av en salutt for deg», sa han til kona, Marit, som har bursdag den dagen, ifølge boken «Det kom som en bombe».

Snakker ut om lukket menighet

Ingen kontakt

Med bomben kom menigheten i medienes søkelys og ble et nasjonalt samtaleemne. En mann tok på seg all skyld for eksplosjonen. Ifølge dommen fra Drammen tingrett i 2006 følte han stor bitterhet mot menigheten fordi han mente at den var skyld i at han ikke hadde kontakt med sin mor.

– Hun kom hjem til oss og sa at hun ikke kunne ha kontakt. Han var glad i moren sin og ville ha henne tilbake, sier Marit Kvennsjø i dag. Hun er ekskona til mannen.

I forbindelse med rettssakene i 2006 og 2007 kom det frem sterke anklager om et lederskap som manipulerte medlemmer og detaljstyrte folks liv.

Grovt skadeverk

I Borgarting lagmannsrett ble mannen dømt til en fengselsstraff på tre år hvorav seks måneder ble gjort betinget. Sammen med søsteren ble han dømt til å betale erstatning for medvirkning til grovt skadeverk.

Marit Kvennsjø synes det er fryktelig at hennes daværende ektemann gjennomførte bombeplanene:

– Han skulle aldri ha gjort det der, ellers hadde han vært i live i dag, sier hun.

Hun forteller at eksmannen ble alkoholiker og døde brått av hjernehinnebetennelse i 2015.

«Åpen og inkluderende menighet»

Sannhetens Ord Bibelsenter holder fremdeles til i nærheten av den nedlagte sementfabrikken på Slemmestad der bomben gikk av.

«Vi driver en åpen og inkluderende menighet for folk i lokalsamfunnet i Slemmestad», skriver pastor Bent Gabrielsen i den årlige søknaden om momskompensasjon.

Fredrik har erfart noe annet. Da den yngste sønnen ble konfirmert, fikk han ikke hilse på ham.

– Jeg så ham i kirken, men han ble straks revet av gårde. Han forsvant inn i en bil og fikk verken hilst på meg eller på onkelen og tanten sin.

Sønnen fikk heller ikke tatt imot gavene som de hadde med.

– Guttene ble avskåret fra kontakt med søskenbarn, tanter og onkler både på fars- og morssiden etter det, forteller Fredrik.

«Fantastisk menighet»

Hanna beskrev selv menigheten i rosende ordelag da hun tok den i forsvar i forbindelse med en artikkelserie i Dagen i 2016: «Jeg kjenner menigheten min som en fantastisk kristen menighet. Vi har et fantastisk lederskap, som jeg setter stor pris på, og de kan faktisk være forbilder for de fleste i vårt langstrakte land».

– Det var det jeg mente der og da, men mange ting har skjedd siden de ordene ble skrevet, sier hun.

I 2018, 20 år etter at hun begynte i menigheten, forlot Hanna Sannhetens Ord Bibelsenter for godt.

– Kirkeklokke-toner

Foranledningen var en lang periode der menigheten stadig ble oppfordret til å gå frem og bekjenne baktalelse eller negative tanker om Astrid Bentsen på søndagsmøtene.

En tirsdag toppet det seg på bønnemøtet, forteller Hanna.

– Mens pianisten spilte kirkeklokke-toner som ved en begravelse, ba en av menighetens menn forsamlingen igjen om å omvende seg mens han løp rundt i salen for å understreke alvoret. Det var ganske intenst, sier hun.

Lengter etter kontakt med sønnene

– Kult-tankegang

Selv opplevde ikke pensjonisten at hun hadde noe å bekjenne.

– Jeg syntes ikke at jeg kunne bøye meg, for jeg hadde ikke gjort noe galt, sier hun.

Hanna, og en mann som forlot menigheten omtrent samtidig med henne, ble stående. Resten av menigheten gikk frem for å bekjenne sine synder mot Astrid Bentsen, forteller hun. 67-åringen ble svært opprørt over hendelsen og forteller at hun tok saken opp både med pastor Rune Gravdal og mannen som ba folk vende om, uten å møte forståelse.

– Etter det lot jeg være å gå i menigheten. De ville prate med meg, men jeg visste at det innebar å møte alle pastorene og Astrid, og det ville jeg ikke. Jeg hadde ingenting å stille opp med, sier hun.

– En måte å få kontroll

Frida, som har lyttet til Hannas historie, bryter inn:

– Det var et gjennomgående budskap om å underkaste seg. Det er en måte å få kontroll på.

Hanna nikker:

– De som går i menigheten har skyld i at Astrid ble «dronning». De prøvde å innynde seg hos henne for å få en stjerne i boken.

Fredrik rister på hodet.

– Dette grenser opp mot kult-tankegang, sier han.

Kunne ikke ha fellesskap

Hanna reagerer på at hun ikke har fått svar når hun har sendt jule- og bursdagskort til personer i menigheten etter at hun gikk ut.

Da hun kontaktet en kvinne som hun hadde mye med å gjøre mens hun var aktiv i Sannhetens Ord Bibelsenter, fikk hun en direkte forklaring på det:

– Hun trodde at jeg ringte for å få omsorg, men jeg skulle bare høre hvordan det gikk med henne, for jeg kjente henne godt. Da sa hun at hun ikke hadde mulighet til å ha fellesskap med meg fordi jeg hadde gått ut av menigheten.

Angrer

I dag angrer Hanna at hun brettet ut livet sitt i sjelesorg hos Astrid Bentsen. Hun er ikke komfortabel med at den tidligere bønne- og omsorgslederen vet så mye om henne.

I ettertid har hun tenkt at hun var heldig som ikke var blant «de gjeve» som Astrid Bentsen viste interesse for og tok inn i sin nærmeste krets.

Hun smiler.

– Jeg ser kanskje ikke sånn ut, men jeg er en tøffing. Jeg evangeliserte og delte ut mat og klær på gaten i Drammen. Jeg var radikal, men jeg var også anonym. Det Jesus hadde tilført livet mitt ble ikke sett, sier Hanna.

Familieleir og retreat

Seg imellom har medlemmene i Sannhetens Ord Bibelsenter hatt tett og hyppig kontakt. Under «vanlige forhold» er det et høyt aktivitetsnivå i menigheten.

Ifølge årsrapport for 2019, som er det siste «normale» året før koronapandemien, var det gudstjeneste hver søndag, bønnemøte hver tirsdag, ungdomsmøte på fredager og ledersamlinger ved behov.

Annenhver onsdag vekslet menigheten på å ha øvelse for barnekor/ungdomskor og å ha «junior» med mange forskjellige aktiviteter både utendørs og innendørs.

Reiste uten å ta farvel

Ba Gud kaste folk på sykeseng

Bønnemøtene i Sannhetens Ord Bibelsenter er kun åpne for medlemmene, et heller ukjent fenomen i Kristen-Norge.

Pastor Rune Gravdal omtaler bønnemøtene i boken sin: «Bønnemøtene er nesten like godt besøkt som de vanlige søndagsgudstjenestene. (...) Selv barn og unge deltar gjerne på bønnemøtene, spesielt i skoleferier», skriver han.

I boken beskriver Gravdal bønnemøtene som et våpenhus «hvor vi har fått legge fra oss våre egne kjødelige våpen».

Hanna husker det annerledes:

– Jeg har selv vært til stede på bønnemøter der Astrid ba Gud kaste folk på sykeseng. Hun gjorde det mot personer som motarbeidet menigheten og henne, sier hun.

Bruke BSU-konto

Israel har en spesiell plass i menigheten, som arrangerer årlige turer dit i påsken.

Frida forteller at hun var på sju turer til landet i Midtøsten i løpet av sine år i menigheten. Hun sier at hun fikk beskjed fra bønne- og omsorgslederen om at hun ikke skulle informere moren i forkant.

– Jeg syntes at det var vanskelig å reise til et konfliktområde i Midtøsten uten å si ifra. Astrid sa at jeg skulle ringe mens jeg var i Israel eller etterpå, og hun fulgte meg tett opp.

Frida betalte reisene selv. En kneskade gjorde at hun fikk utbetalt et forsikringsbeløp på nærmere 80.000 kroner som hun blant annet brukte til turene.

– Hadde ikke råd

Den unge jenta opplevde at det ble for dyrt for henne å spandere så mye penger på reisene.

– Jeg sa at jeg ikke hadde råd til å bli med. Da svarte Astrid at jeg hadde disse pengene og kunne bruke dem. På den måten investerte jeg i Guds rike, sa hun. Jeg følte ikke at jeg kunne si nei når de visste at jeg hadde midler.

Til slutt hadde hun ikke penger igjen. Da oppfordret Bentsen henne til å bruke penger fra BSU-kontoen, forteller Frida. Midlene skal egentlig kun benyttes til boligformål.

– Det er surt at jeg var 19 år da jeg gjorde det.

Frida skyter inn at da hun gikk tom for midler selv, fikk hun samtidig oppleve giverglede fra andre medlemmer.

– Astrid sa hun skulle ordne noe, og plutselig var det en som sponset meg med flere tusen kroner, forteller hun.

Gratisinnsats

Sannhetens Ord Bibelsenter er en relativt rik menighet. Ved utgangen av 2019 var 11 millioner av egenkapitalen på over 14 millioner kroner plassert i fast eiendom.

Siden 2011 har «byggeoffer» vært en egen post i regnskapet. Tomt er innkjøpt, og menigheten har gitt raust i håp om en gang å se drømmen om et eget kirkebygg bli realisert.

I 2019 alene ga de 1,1 millioner til formålet.

Samme år ga menigheten også 2,5 millioner i «tiende» og «misjonsoffer» på 676 000 til å utbre Guds arbeid i andre land.

– Vaskegrupper

Totalt gir hvert voksent medlem i snitt mer enn 40 000 kroner i året. Menigheten sparer utgifter ved å drive arbeidet hovedsakelig på dugnad.

– Alle i menigheten var fordelt på vaskegrupper som bestod av fire personer. Vi vasket trapp og kantine og støvsugde lokalene, forteller Hanna.

Hun hadde også månedlig kjøkkentjeneste som innebar at hun kokte kaffe, trakk pølser og satte frem medbrakt kake.

Vaktmestertjeneste og administrasjon er blant oppgavene som utføres som gratisarbeid, ifølge menighetens årlige søknad om momskompensasjon.

Tilsvar

Tidligere generalsekretær i Baptistsamfunnet, Terje Aadne og baptistpastor, Bjørn Olav Hansen, skriver følgende i et tilsvar:

«Vi, Terje Aadne og Bjørn Olav Hansen har fått i oppdrag å lede prosessen i Sannhetens Ord Bibelsenter med et selvstendig mandat, uavhengig av lederskapet og skriftliggjort og opplest for menigheten på menighetsmøte. Det er riktig at Bjørn Olav Hansen, beskrevet som forkynneren, kjenner menigheten fra før, mens Terje Aadne ikke har noen tidligere relasjon til menigheten. Sammen har vi sagt ja til å lede denne prosessen, en prosess som startet i mai i år og som fortsetter videre etter sommeren. Vi er samtidig gitt oppdraget som pressekontakter for menigheten, og har anbefalt varsomhet i medieomtale i forhold til en sårbar prosess, særlig i forhold til barn og unge og familier. Derfor uttaler vi oss nå ikke om den interne prosessen».

Har du kommentarer, tips eller spørsmål?

Ta kontakt med journalist Birgit Opheim på e-post: birgit@dagen.no.

Signal (kryptert): 924 35 981