Ville norske kirkeledere stemt på Trump? Her får du svaret
Svarene viser mindre samstemmighet enn for fire år siden.
Dagen har spurt et bredt spekter ledere i kristne kirkesamfunn, organisasjoner og institusjoner hvem de ville stemt på hvis de hadde stemmerett ved presidentvalget i USA. De er også bedt om å gi en kort begrunnelse for valget.
Ved valget for fire år siden gjennomførte vi en tilsvarende undersøkelse. Da støttet det store flertallet Hillary Clinton eller ingen av kandidatene. Bare to ga til kjenne at de ville stemme på Donald Trump.
Nå er det flere som sier de ville stemt på Trump, men utvalget er ikke likt. Det skyldes blant annet utskiftninger i flere posisjoner og hvem som har respondert på henvendelsen. En god del personer har ikke besvart henvendelsen eller har takket nei til å delta.
Alf Petter Bu Hagesæther
Generalsekretær i KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid):
Andreas Andersen
Generalsekretær i Misjonsalliansen:
Andreas Nordli
Leder i Ungdom i Oppdrag:
Selv om jeg er glad i USA, er jeg glad for at jeg ikke er amerikansk statsborger og må stemme ved neste valg i USA. Fra mitt norske perspektiv ville det vært uaktuelt for meg å stemme på Trump. Samtidig ville det også sannsynligvis vært uaktuelt for meg å skulle stemme på Biden. I begge tilfellene handler det om tillitt. Om jeg måtte velge mellom en av disse to kandidatene, så er svaret rett og slett at jeg ikke vet.
Atle Sommerfeldt
Biskop i Borg:
Jeg ville uten tvil ha stemt på Joe Biden. Han har langt større troverdighet i å skape et inkluderende samfunn på ve mot rettferdighet, har kunnskap og holdninger om verden utenfor USA som gjør verden til et tryggere sted for alle og har den personlige integriteten en må forvente av USAs leder.
Berit Hagen Agøy
Internasjonal direktør i Kirkerådet/Mellomkirkelig råd i Den norske kirke:
Bernt T. Oftestad
Katolikk og professor emeritus i kirkehistorie ved MF - vitenskapelig høyskole:
Jeg ville stemt på Donald Trump. Grunnen er hans restriktive syn på abort. Jeg støtter også Trumps Israelspolitikk.
Bjørn Olav Hansen
Baptistpastor:
Jeg ville ha avstått fra å stemme. Trump har en måte å opptre på som jeg synes er uforenelig med kristen tro og etikk. Dessuten ville jeg hatt problemer med hans syn på sosial rettferd og helse- og asylpolitikk, mens Bidens syn på abort er svært skuffende så jeg kunne umulig støtte ham.
Bjarte Ystebø
Assisterende redaktør i Norge Idag:
Bjørn Are Davidsen
Forfatter og rådgiver i Skaperkraft og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag:
Egil Elling Ellingsen
Pastor i IMI-kirken i Stavanger:
Erik Selle
Leder i Partiet De Kristne (PDK):
Espen Ottosen
Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband:
Jeg ønsker ikke offentlig å si noe om hvilket parti jeg stemmer på i Norge, og tenker at det derfor er mest ryddig å heller ikke si noe om hva jeg eventuelt ville stemt ved presidentvalget i USA.
Eyvind Skeie
Forfatter og prest:
Min kristne tro spiller mindre rolle når jeg ser på den amerikanske presidentvalgkampen. Min fornuft, mitt personlige skjønn og min forståelse av en kompleks politisk, kulturell og sosial virkelighet tilsier at jeg ville ha stemt demokratisk, med en viss beklagelse over at Joe Biden nok er for gammel til å aksle det store ansvaret. Med håp om at han får de riktige støttefunksjoner, om det går som jeg håper.
Frank Ole Thoresen
Rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole:
Halvor Nordhaug
Biskop i Bjørgvin:
Hans Aage Gravaas
Daglig leder i Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme):
Helge S. Gaard
generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap:
Hermund Haaland
Faglig leder i tankesmien Skaperkraft:
Hvis jeg skulle stemme i det kommende amerikanske valget, ville jeg stemt strategisk - på Biden - for å sikre selve grunnsteinen i samfunnet: Demokratiet. Under normale omstendigheter ville jeg trolig stemt republikansk, men i år ville jeg følt meg tvunget til å stemme på demokratene fordi fordi det aller viktigste er å få bort en Trump som skritt for skritt underminerer både institusjonene og den politiske kulturen som blant annet er inspirert av kristne grunntanker.
Jan Bygstad
Formann i For Bibel og bekjennelse (FBB) og prest i Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn:
Jeg tror jeg verken ville kunne stemme på Joe Biden eller Donald Trump, og ville nok stemt blankt ved dette valget.
Det demokratiske partiet i USA har de senere årene blir mer og mer problematisk å forholde seg til fra et kristent ståsted fordi ytterliggående krefter i moral- og kulturspørsmål nå ser ut til å dominere partiet. Her handler det om abortspørsmålet, kjønnspolitikk, m.m.
Jan-Aage Torp
Styreformann i Kristen Koalisjon Norge (KKN):
Jarle Skullerud
Tilsynsmann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke:
Usikker på hvor interessant det er å svare på hva jeg som norsk statsborger, oppvokst i et sosialdemokrati og en velferdsstat som Norge, mener i dette spørsmålet.
Jarle Waldemar
Hovedpastor i Filadelfiakirken Drammen:
Jeffrey Huseby
Generalsekretær i Sjømannskirken:
Johannes Kleppa
Styreleiar i Misjon Sapreta, tidlegare redaktør i Dagen:
Karl Johan Hallaråker
Tidlegare generalsekretær i Indremisjonsforbundet:
Kjetil Vestel Haga
Generalsekretær i Normisjon:
Knut Alfsvåg
Professor i teologi ved VID vitenskapelig høgskole:
Knut Refsdal
Tilsynsprest i Metodistkirken:
Kristin Gunleiksrud Raaum
Leiar i Kyrkjerådet for Den norske kyrkja:
Lise Karlsen
Grunnlegger av Evangeliesenteret:
Odd Sverre Hove
Tidligere sjefredaktør i Dagen:
Hvis jeg hadde hatt stemmerett i USA, ville jeg denne gangen ha stemt på Donald Trump og Mike Pence. I min vurdering veier Donald Trumps historiske handlinger mye tyngre enn alle slags verbale sider av profilen hans. Viktigst av handlingene hans er alle de pro-israelske avgjørelsene, sammen med den klare fronten mot Iran og Kina. Men også de solide Ja-til-livet-utnevnelsene av nye høyesteretts-dommere har i mine øyne overlegen egenvekt.
Olav Fykse Tveit
Preses i Den norske kyrkja og biskop i Nidaros domprosti:
Vanlegvis svarar eg ikkje på hypotetiske spørsmål. Eg skal jo aldri stemme i USA. Men eg har aldri vore i tvil om at Donald Trump ikkje burde ha den makta som presidentembetet i USA gir, og difor heller ikkje fortsette i embetet. Han har mellom anna brukt den til å støtte grupper som vil styrke «White supremacy» og slik auke mostsetningane og dermed rasismen i landet, til å legitimere løgn og hatefull tale som del av politisk arbeid, til å undergrave og internasjonale avtalar om klima og nedrustning.
Petter Olsen
Ansvarlig redaktør for Sambåndet, organ for Indremisjonsforbundet:
Før kongressvalget i november 2018 ville en demokratisk presidentkandidat mest sannsynlig ha fått min stemme, i alle fall dersom det var klart at Trump fortsatt var republikanernes kandidat. Jeg sliter med å tenke at Trumps dommerutnevnelser og ambassadeflytting oppveier hans ubibelske forhold til sannhet og hans selvopptatthet, splittende og uhøviske opptreden og politisering og fremmedgjøring av kristendommen. Etter mellomvalget i 2018 har det demokratiske partiet beveget seg ytterligere mot venstre, ikke minst i saker som angår trosfrihet og klassisk kristne verdispørsmål.
Solveig Leithaug
Artist, busett i USA:
Svein E. Andersen
Forlagssjef i Hermon forlag:
Svaret er entydig: Jeg ville stemt på Donald Trump og Republikanerne.
1. Valget står først og fremst om Ja-til-livet, eller ja-til-abort-helt til fødestuen.
2. Trump har holdt det han lovet i forrige valgkamp, inkludert støtte til Israel og flytting av USAs ambassade til Jerusalem.
Torbjørg Oline Nyli
Forfatter og pastor i Ytre Randesund Misjonskirke:
Ut ifra min avstandsforståelse av den amerikanske politikken, ville jeg nok ikke stemt på noen av kandidatene, og synes to-partisystemet virker udemokratisk. Jeg er skremt av de evangeliske kristne som rettferdiggjør Trump basert på profetiske ord om at han er utvalgt.
Trygve W. Jordheim
Kommunikasjonsdirektør i KA:
Som innbygger i et lite land med grense mot Russland er det naturlig å ønske seg en mer uttalt Nato-vennlig president enn Donald Trump. Holdningen hans til WHO og internasjonalt klimasamarbeid trekker heller ikke opp, uten at jeg dermed klarer å mobilisere noen begeistring for Joe Biden.