Viser frem mystisk bokrull

I 1947 ble dødehavsrullene funnet ved en tilfeldighet. Beduingutten Juma Muhammad Khalil slengte en dag en stein inn i en hule nordvest for Dødehavet, og han og to andre gjetere hørte lyden av en krukke som ble knust.

Muhammed ed-Dhib, den ene av de to andre, krøp grytidlig to dager senere inn i hulen. Der inne fant han ti like leirkrukker. I to av disse var det skriftruller.

Dette ble begynnelsen på en storstilt jakt etter andre huler. Til slutt hadde man funnet elleve huler med hundrevis av bibelske tekster og andre tekster med tilknytning til jødisk tro og kultur.

Spises opp

Flere av rullene er blitt stilt ut på Israel Museum i Jerusalem, men den såkalte «Genesis-apokryfen» har ikke folk flest fått se.

– Grunnen til det, er at den er i svært dårlig forfatning. Vi frykter at den kan forvitre helt innen noen tiår, sier museumskurator Adolfo Roitman til Dagen.

I motsetning til de fleste andre dødehavsrullene, er Genesis-apokryfen skrevet med et blekk som inneholder kobber. Blekket «spiser opp» pergamentet og tilstanden til bokrullen er mye verre nå, enn da den ble funnet i 1947.

– Sannsynligvis var bokrullen begynt å forvitre allerede da den ble plassert i hulen for rundt 2.000 år siden, sier kuratoren.

Vises i 30 sekunder

Nå har imidlertid turister og israelere en unik sjanse til å se det historiske funnet med egne øyne. For første gang stilles deler av bokrullen ut i bygningen «The Shrine of the Book» på Israel Museum i Jerusalem.

Fragmentet, som omhandler livet til Noa, ligger i en monter dekket av et såkalt «smartglass», utviklet av et israelsk firma. Dette skal hindre at pergamentet utsettes for direkte lys.

Glasset er i utgangspunktet ikke gjennomsiktig, men når en trykker på en knapp, blir pergamentet med de eldgamle skrifttegnene synlig i 30 sekunder.

– Interessen har vært svært stor så langt. De første dagene var det lang kø for å komme inn i kuppelen hvor fragmentet er utstilt, sier pressetalskvinne Michal Marmary.

Adolfo Roitman sier at historisk interesserte turister og fastboende har en «én gang i livet-sjanse» til å se deler av den skjøre bokrullen.

– Den vises frem inntil midten av juni, og det kan godt være at den aldri mer stilles ut. Det vil iallfall gå mange tiår til neste gang, sier kuratoren.

Parallelle historier

Bokrullen er unik, da det ikke finnes andre kopier av den og da en ikke kjenner til noen lignende skrifter. Den er skrevet i løpet av århundret før Kristus, på arameisk, og beskriver livene til Noa, Abraham, Enok, Lamek og andre skikkelser fra Første Mosebok.

– Deler av boken er direkte avskrift fra Første Mosebok, men den inneholder også parallelle historier som ikke finnes i Bibelen. Det gis opplysninger om patriarkene liv, som vi ikke finner i andre skrifter, sier Roitman.

Mens Bibelens tekster fremstår som «bånn ærlige» når hovedpersonene beskrives, later det til at Genesis-apokryfens forfatter har hatt et ønske om å fremstille dem i et mer positivt lys.

– Et eksempel på dette finner vi i presentasjonen av Abraham og Saras reise til Egypt. I Bibelens versjon fremstår Abraham som en løgner når han ber Sara si at hun ikke er gift med ham, men bare hans søster. I bokrullen derimot, er det Gud som ber Abraham bruke denne taktikken. Abraham fremstilles som en som i ett og alt følger Guds veiledning, sier Roitman.

Den litterære stilen, der en skriver i førsteperson, var vanlig mange steder i oldtiden.

– Funnet av Genesis-apokryfen har gitt oss ny kunnskap om hvordan sjangeren også ble brukt i jødiske miljøer, samt nye perspektiver på jødisk historie og kultur, sier han.

I samme tidsrom som bokrullen stilles ut, vil det på museet også bli mulig å lytte til opptak av Muhammed edh-Dhib og Juma Muhammad Khalil, som forteller om hvordan de oppdaget de første bokrullene ved Dødehavet.