Visste ikke om planene om å kidnappe Quisling

Rolf Ekenes (72) var tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) fra 2011–2019. Han har ikke sittet i historiebokkomiteen, men vært en slags mentor for Jostein Bendiksen. Prosessen har gitt selv en erfaren delker overraskelser.

Har skrevet historien om DELK: Et lukket kirkesamfunn som åpnet seg

Ville kidnappe Quisling

– Flere hendelser var ukjente for meg, og det har gjort arbeidet veldig interessant, sier Ekenes som vokste opp med at det ikke var orgel i kirkene, selv om det etter hvert kom i bruk trøorgler under samlinger i hjemmene.

– Da orgelsaken kom opp på 1970-tallet, var trøorglene mer og mer i bruk, og det ble et ønske at også kirkene skulle få orgler. Nå er dette fast inventar i våre kirker, sammen med piano eller flygel, i noen menigheter også trommer. Jeg ble gjennom lesningen av manuskriptet klar over et ukjent brev skrevet av noen nøkkelpersoner i Delk. Det spilte en avgjørende rolle i orgeldebatten og førte til at kirkene fikk orgel, sier Ekenes.

Han snakker om «flere hendelser og tildragelser» som leserne av boken «Åpne en dør» vil få kjennskap til. Det skjedde ting i kulissene som selv sentralt plasserte ledere ikke har hatt oversikt over før nå.

– Det var også ukjent for meg at noen fra Delk tok initiativ ved starten av 2. verdenskrig til å kidnappe Vidkun Quisling og sende ham til England. Det er en spennende tanke at krigens forløp kunne vært annerledes, i regi av Delk, om de hadde lyktes med dette, sier Ekenes og smiler.

– Imponerende

– Nikker du stort sett gjenkjennende til Bendiksens framstilling av Delk-historien?

– Selv om han som utenforstående ikke kjenner kirkens historie fra innsiden, har han vist en utrolig evne til å forstå sammenhenger, tolke hendelser og sette sammen begivenhetsrekker. Det har vært imponerende. Jeg vil si det er godt gjort å behandle dette krevende, omfattende og kompliserte stoffet med så stor respekt som han har gjort.

– Kan det være en fordel med et slikt utenfrablikk?

– Ja, da har han hatt mindre skylapper enn oss «etniske delkere».

– Har han på noe tidspunkt skrevet noe som provoserer kirkesamfunnets medlemmer?

– Helt minimalt. Jeg og de tre i komiteen har kanskje opplevd at han har tatt enkelte ting litt friskt ut ved å ta noen beskrivelser noen hakk lenger enn vi selv ville gjort.

– Ligner det litt på hva journalister iblant gjør?

– Ja, det kan du si. Og det er helt uproblematisk, vil jeg si. Vi har hatt noen samtaler på noen punkter, og han har justert teksten noen ganger, og andre ganger er det vi som har gitt oss. Han har jo også vært i samtaler med mange andre enn oss og oppsummerer sine inntrykk fra mange kilder, så vi må tåle litt, selv om vi ikke alltid synes det som står, er helt innertier. Det viktige for oss er at den historiske framstillingen er så god som den kan bli, slik at vi gjenkjenner historien. Men dette er jo hele tiden en tolkning, medgir Ekenes.

Ta vare på identiteten

– Siden vekten ved jubileumsfeiringen ligger på å skue framover, hvilken retning ser du for deg at Delk går i framover?

– Jeg tror det er et veldig stort ønske i det brede lag i Delk, fra lederskapet og langt ut i rekkene at vi tar vare på vår identitet.

– Hva er den?

– Den handler i hvert fall om en tydelighet på vårt bibelske fundament og en frimodighet på de fundamentale kristne sannhetene som møter motbør i samfunnet omkring oss. Side om side med dette må vi greie det møtet med vår tid som er nødvendig. Vi må se hvor vi skal endre form og lete etter nye veier for å nå ut med evangeliet, og menighetslivet må skape møteplasser der Jesus kan være med i fellesskapet. Når jeg snakker med folk, er det dette spennet Delk står i. Om det er mulig å leve i det, kan bare tiden vise. Det vet bare Gud, men dette er et veldig tydelig ønske, sier han.

Ikke liberale tendenser

– Er det liberale tendenser i samlivsspørsmål hos dere som i flere andre frikirker?

– Det er ganske sikkert ulike meninger om de mest kontroversielle spørsmålene blant delkere også, men jeg tror hovedtyngden står på Delks offisielle ståsted i samlivsetiske spørsmål, også når det gjelder likekjønnet samliv. Jeg kjenner i hvert fall ikke til at dette er en utfordring hos oss slik som i Frikirken, hos metodistene og dels hos baptistene. Derimot tror jeg det er et langt større spenn når det gjelder synet på kvinners plass i menigheten og spørsmålet om såkalt tjenestedeling, sier Ekenes.

– Jeg tenker at DELK har et mer positivt rykte nå