Viste om dommen: – Jeg er skuffet
Arne Viste er dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge.
Torsdag ble søndagsskolelærer Arne Viste er dømt til ett års betinget fengsel for gjentatte brudd Utlendingsloven paragraf 108. Han har i flere år ansatt asylsøkere som ikke har arbeidstillatelse eller opphold i Norge gjennom sitt bemanningsselskap Plog AS i perioden fra desember 2016 til oktober 2018. Dommen gjelder totalt 29 ansettelse av utlendinger uten arbeidstillatelse, men Viste skal ha ansatt langt fler utover dette.
Tidlig i september møtte Sola-mannen Arne Viste opp i Oslo tingrett foran en fullsatt rettssal. Det var holdt av fire dager for å behandle straffesaken mot ham. En sak han lenge hadde forsøkt å få prøvd for retten. Flere fra Kristen-Norge møtte opp for å støtte Viste, blant annet medlemmer av IMI-kirken og Ole Paus.
Annonse
Viste mener Grunnlovens rett til arbeid er en menneskerett som veier tyngre enn Utlendingsloven, og ønsket en rettslig avklaring i domstolene. 52-åringen har hele tiden vært åpen om sin virksomhet, og meldt fra til politi og skatteetaten for hver ansettelse. Han reagerte med glede da saken hans ble stevnet for retten.
Aktor Hans Petter Skurdal beskrev saken som «merkelig» i rettssalen, og la under tvil ned påstand om ett års betinget fengsel for Viste samt inndragning av 3 millioner kroner. Han ba om at Vistes selskap, Plog AS, skulle dømmes til en bot på 1,5 millioner og en inndragning av 10 millioner kroner.
– Jeg erkjenner de faktiske forholdene, men jeg erkjenner ikke straffskyld, sa Viste da rettssaken mot ham startet.
Millionbot
Torsdag kom dommen fra Oslo tingrett. Rettens skriver i sin konklusjon at «Grunnloven § 110 ikke er til hinder for at norske myndigheter kan nekte utlendinger, uten lovlig opphold i Norge, å ta arbeid i landet». Retten dømmer Viste til ett års betinget fengsel, men frifant han for inndragningskravet på 3 millioner kroner. Fullbyrding av straffen utsettes med en prøvetid på to år.
Påstanden fra aktor om at Plog AS skulle betale 10 millioner ble kraftig redusert av retten. Vistes selskap dømmes til å betale en bot på 1,5 millioner kroner, i tillegg til inndragning av 1,4 millioner kroner.
Ifølge dommen har retten lagt vekt på at saken skiller seg ut fra typiske inndragningssaker, og at de under tvil har kommet til at unntaksreglene bør anvendes. «Retten har da lagt vekt på Vistes motivasjon for å ansette utlendingene og hans opplysninger om sin privatøkonom», heter det i dommen.
– Skuffet
Annonse
Viste sier til Dagen torsdag at han er skuffet over dommen.
– Jeg har registrert at den ikke innebærer noen praktiske endringer eller noen lyspunkter for de som er i den uholdbare situasjonen hvor de ikke har lov til å jobbe. Dermed er jeg veldig skuffet.
Viste sier han ikke er bestemt seg for om han skal anke dommen eller ikke.
– Det er for tidlig, vi benytter oss av ankefristen på 14 dager, og vil se på dommen med advokat. Hvis det er juridisk grunnlag for å vinne frem i lagmannsrett og høyesterett så må vi se på hvordan det best kan håndteres, sier han.
Han sier han har fått støtte fra de rundt seg og IMI-kirken etter dommen falt.
– Nå handler det om å fortsette kampen på best mulig måte. Å anke er et alternativ for å fortsette kampen.
Ikke en individuell rett
I dommen redegjør retten for forholdet mellom Utlendingsloven og Grunnloven, kjernen i straffesaken mot Viste. De konkluderer med at Vistes anførsler om at utlendingsloven § 108 er i strid med Grunnlovens § 110 ikke kan føre frem.
Annonse
«Etter rettens syn innebærer denne lovformuleringen ingen individuell rett til å få et arbeid, men er en viktig formålserklæring for statens forpliktelser,» skriver de.
I dommen henvises det til forarbeidet til Grunnloven § 110, og til utvalget som hadde som oppgave å utrede forslag til endringer i Grunnloven i 2009. Retten peker på at bestemmelsen i Grunnloven av dem ble ansett og fungere som en politisk programerklæring. «Denne forståelsen av bestemmelsen er ikke endret i etterfølgende rettspraksis», skriver de.
Forskjellsbehandling
Viste har tidligere anført at det må skilles mellom plikten til å skaffe arbeid og forbundet mot å legge hindringer i veien for at de ureturnerbare selv skaffer seg arbeid. Retten er ikke enig i at dette skillet har betydning for saken, nettopp fordi Grunnloven anses som en programerklæring og ikke gir enkeltpersoner en ubetinget rett til arbeid.
«Den er ikke et hinder for at norske myndigheter kan fastsette begrensninger for hvilke utlendinger som kan ta arbeid og på hvilke vilkår det kan skje», står det i dommen.
I rettssalen i september trakk Viste frem at en av FNs konvensjoner forbyr diskriminering på grunn av «rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig». Retten mener forskjellsbehandling ikke er et tilstrekkelig vilkår, og at det må skilles mellom tillatt saklig forskjellsbehandling og forbudt diskriminering.
«Det foreligger ikke konvensjonsstridig diskriminering dersom forskjellsbehandlingen har en objektiv og rimelig begrunnelse... Det at en person ikke har lovlig opphold, må anses som en objektiv og rimelig grunn til å nekte utlendingen rett til å ta arbeid i riket».
Annonse
En politisk vurdering
Viste har uttalt gjentatte ganger, også under rettssaken, at måten de ureturnerbare behandles av Norge er umenneskelig og uverdig. En del av hans argumentasjon har vært at det er brudd på menneskerettighetserklæringen å nekte dem arbeid.
Retten skriver at de ikke er bedt om å ta stilling til eller overprøve vurderingene til UDI og UNE, og at spørsmål om eventuelle brudd av Menneskerettighetskonvensjonen må avgjøres gjennom en konkret vurdering av den enkelte utlendings sak.
De trekker frem Granvolden-plattformen inngått av regjeringen 17. januar i år.
«Det fremkommer det at regjeringen vil legge til rette for en engangsløsning for eldre «ureturnerbare» asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. Hvorvidt «ureturnerbare» utledninger eventuelt skal gis rett til arbeid i Norge er således en politisk vurdering som det er opp til Stortinget å avgjøre», skriver de.
Håper han anker
Tor B. Jørgensen er styreleder i organisasjonen Mennesker i Limbo. En organisasjonsom kjemper for ureturnerbare asylsøkere. Han var selv til stede i deler av rettssaken mot Viste, og vitnet for forsvaret en av dagene.
Han sier til Dagen at dommen ikke er overraskende, men sterkt beklagelig.
Annonse
– Dette var ikke uventet, men det er ikke desto mindre beklagelig. Jeg synes det er trist at en idealist og medmenneske som Arne Viste får en fengselsdom på ett år av det norske rettssystemet. Selv om det er en betinget dom.
Jørgensen sier Menneske i Limbo vil fortsette å støtte Viste fremover, og de håper han vil anke tingsrettens avgjørelse.
– De resonnementene som gjøres i dommen er greie nok, men vi håper det kan overprøves av neste rettsinstans.
Skal en dom fra Oslo tingrett ankes må det skje innen to uker fra den er forkynt for tiltalte.
Biskop og preses om Viste-saken
Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, sier at bispemøtet ikke har drøftet saken, men gir ros til IMI-kirken for måten de har støttet Viste sitt engasjement.
– Det er åpenbart at lovverket her ikke er godt nok. Det er med en viss undring man ser at Norge bruker kapasitet på denne type saker. Han framstår som sterkt vitnesbyrd på hva det betyr å være kirke, i et samfunn der medmenneskelighet åpenbart trenger sterke røster, sier han.
Preses Helga H. Byfuglien sier mange har forståelse for det han har gjort.
Annonse
– Han har gjort det ut fra en overbevisning om å hjelpe mennesker. Det blir spennende å se om saken går videre til neste rettsinstans.
