Visumnekt gir mangel på pastorer i Tyrkia

Tyrkias strenge restriksjoner på utdanning av religiøse ledere, skaper nå enda større problemer enn før for landets protestantiske menigheter.

I sin årlige rapport om trosfrihet, melder Alliansen av protestantiske kirker i Tyrkia om økende pastormangel.

Utvisninger

I Tyrkia er det ingen muligheter for kristne kirker å utdanne prester og pastorer gjennom det offisielle utdanningssystemet. De har heller ikke lov til å etablere egne utdanningsinstitusjoner.

De protestantiske kirkene må derfor sørge for opplæringen på andre måter. Det skjer delvis gjennom seminarer de selv arrangerer, og delvis ved studieopphold i utlandet. Mangel på pastorer gjør at enkelte menigheter også må få hjelp av utenlandske pastorer.

Det siste året har en rekke pastorer blitt deportert, blitt nektet visum når de skulle reise tilbake til Tyrkia eller har fått avslag på søknader om forlengelse av oppholdstillatelse.

I løpet av 2019 ble minst 35 utenlandske protestanter nektet innreise til landet, viser rapporten fra den protestantiske alliansen. Blant disse var 17 amerikanere, seks britiske statsborgere og tre tyskere.

«Dette er folk som har bodd i landet vårt i mange år. De har levd her med sine familier, gjort investeringer og sendt barna sine på skolen her. Ingen av dem har kriminelle rulleblad», heter det i rapporten, der det også understrekes at dette har satt både menigheter, familier og enkeltpersoner i svært vanskelige situasjoner.

Brunson-saken

Soner Tufan, styremedlem i den protestantiske alliansen, ser innstrammingen i sammenheng med Andrew Brunson-saken.

Amerikanske pastor Brunson var en av flere personer fra vestlige land, blant dem flere journalister og menneskerettighetsaktivister, som ble arrestert etter det mislykkede kuppforsøket i juni 2016. Brunson satt to år i fengsel og fikk etter hvert stor internasjonal oppmerksomhet. Blant annet engasjerte president Donald Trump seg i saken.

– Hvordan vil du beskrive tyrkiske myndigheters holdning til protestantiske kristne?

– Holdningen til oss er ikke annerledes enn holdningen til alle upriviligerte grupper, skriver Soner Tufan.

– De har fordommer mot kristne. Ikke slik at de er direkte fiendtlig innstilt, men de er ikke spesielt glade i oss heller.

Uten rettigheter

Hovedproblemet, ifølge Soner Tufan, er at det ikke finnes lover som sikrer rettighetene til tyrkiske kristne.

– Vi kan ikke bygge våre egne kirker, ikke åpne våre egne skoler og vi kan ikke utdanne våre egne ledere.

Tufan forklarer at tyrkiske muslimer har rett til å endre religion og bli registrert som kristne, men dermed kan de også miste muligheten for å bli ansatt ved offentlige kontorer.

– Som kristne har vi ikke de samme rettighetene som andre innbyggere i landet. Kirkene i Tyrkia er for eksempel ikke registrert som kirker og kan enkelt bli stengt hvis myndighetene bestemmer seg for det.

Ifølge Tufan har andre kirkesamfunn tilsvarende problemer.

– Den armenske og den greske kirke har litt bedre forhold enn oss. Alle de andre, både den syrisk-ortodokse og de kristne flyktningene, sliter med de samme problemer som oss.

Hat-kriminalitet

I årsrapporten nevner alliansen både lyspunkt og utfordringer.

Blant lyspunktene i 2019 var færre forekomster av hat-kriminalitet der folk ble fysisk skadd på grunn av sin tro. Like fullt skjedde alvorlige hendelser. En av de verste var drapet på den sør-koreanske protestanten Jinwook Kim i november i fjor. Han hadde bodd seks månder i Diarbakir, der han var frivillig i en lokal kirke. Den mistenkte gjerningsmannen skal ha sagt i forhør at han var påvirket av stoff da han angrep Jinwook Kim.

Alliansen er også bekymret over at en del hat-kriminalitet mot kristne ikke blir straffet.

Den protestantiske alliansen kommer med en rekke anbefalinger til myndighetene i årsrapporten og oppfordrer til dialog.

– Vi ønsker å møte representanter for myndighetene på regelmessig basis for å kunne diskutere våre utfordringer med dem, skriver Tufan.

– Hvordan kan kristne i Europa hjelpe tyrkiske kristne?

– Vi trenger mer oppmerksomhet. Internasjonale organisasjoner bør gjøre mer for å støtte de tyrkiske kirkene, sier han og opplever at EU ofte oppfører seg som om det ikke finnes kristne i Tyrkia.

– Før stilte de spørsmål om situasjonen for kristne. Nå gjør de ikke det lenger, skriver Tufan.

Han minner om at det bare er hundre år siden nesten 30 prosent av folket i landet var kristne.

– Det er svært viktig å spre Guds ord slik at folket kan ta sine egne, frie valg. Gud ønsker å velsigne det tyrkiske folket og sette dem fri, skriver han.