Vitner forteller om massakre i hellig by i Etiopia

Men ingen fikk lov til å begrave de døde, bestemte de framrykkende eritreiske soldatene som blandet seg inn i krigen i opprørsregionen Tigray i Etiopia. Det forteller øyenvitner til nyhetsbyrået AP.

Etter tre måneder med konflikt og krigshandlinger er teletjenesten i Tigray-provinsen i ferd med å bli satt i stand. Flere vitner, blant annet en diakon ved landets helligste ortodokse kirke i Axum, har gitt AP en detaljert beskrivelse av hendelser som kan ha vært krigens dødeligste massakre.

I mange uker har ryktene svirret om at noe forferdelig hadde skjedd ved kirken St. Mary of Zion i slutten av november. Flere hundre mennesker skal ha blitt drept.

Men Tigray var isolert fra resten av verden, og pressen kunne ikke bringe bekreftede meldinger fra en krigssituasjon, der Etiopiske regjeringsstyrker og deres allierte jaktet på Tigray-provinsens ledere.

Samlet inn ID-kort

Diakonen som forteller om dette til AP, er fortsatt ved kirken i Axum og vil være anonym. Han skal ha hjulpet til med å samle sammen og telle de døde. Han tok vare på identitetskort og bisto med å få likene lagt i massegraver.

Hjelpepresten tror at rundt 800 personer den helgen ble drept ved kirken og ellers i byen, men at tallet på døde under krigshandlingene kommer opp i flere tusen. Og drapene fortsetter. Før samtalen med AP hadde diakonen gravlagt tre personer som var funnet drept.

– Og ute på landsbygda er situasjonen enda verre, sier han.

Grusomhetene under Tigray-offensiven har foregått i det skjulte. Statsminister Abiy Ahmed, som ble i 2019 tildelt Nobels fredspris for å ha sluttet fred med nabolandet Eritrea, kunngjorde offensiven mot opprørsprovinsen mens verdens oppmerksomhet var rettet mot valgkampen i USA.

Han beskyldte Tigrays ledere for å ha satt i verk angrep mot etiopiske styrker. Tigrays ledelse sa det dreide seg om selvforsvar etter måneder med spenning og provokasjoner.

Innblanding

En rekke organisasjoner av ulike slag har krevd tilgang til Tigray for å undersøke påstander om overgrep fra begge sider og for å bistå flere millioner mennesker med nødhjelp. Statsministeren avviser dette som utenlandsk innblanding. Han erklærte seier over opprørerne i november og framholdt at ingen sivile hadde mistet livet.

Hans regjering avviste også påstander om at flere tusen soldater hadde rykket inn fra Eritrea, et naboland med et gammelt fiendtlig forhold til lederskapet i Tigray.

Men Etiopias versjon av det som hendte, begynner å slå sprekker etter hvert som vitner, som den nevnte diakonen, står fram med sine historier. Den ansvarlige for unntakstilstanden i Tigray, Redwan Hussein, ville ikke svare på spørsmål fra AP om krigshandlingene.

Paktens ark

I byen Axum er det eldgamle ruiner og kirker som er av stor betydning for Etiopias ortodokse troende. Den bibelske Paktens ark, et forseggjort skrin som jødene skal ha brukt til å oppbevare steintavlene med de ti bud, skal angivelig befinne seg i Axum.

– Hvis du angriper Axum, angriper du identiteten til alle i Tigray, men også alle de ortodokse troende i hele Etiopia, sier Wolbert Smidt, som er spesialist på etniske og kulturelle forhold i regionen på Afrikas Horn.

I et normalt år ville tusener ha samlet seg ved Zion-kirken i slutten av november for å feire at Paktens ark dukket opp etter å ha forsvunnet fra Jerusalem i oldtiden. Nå ble snarere kirken et tilfluktsrom for folk som flyktet fra krigshandlinger i andre områder i Tigray.

Etiopiske og eritreiske soldater hadde allerede gått inn i Axum en ukes tid i forveien, etter et tungt bombardement. Men 28. november dukket eritreiske styrker ifølge vitnene opp i stort antall for å jakte på medlemmer av den lokale militsen som hadde mobilisert mot dem i Axum og nærliggende samfunn.

Overgrep

Diakonen forteller at soldatene brøt seg inn i kirken, samlet de troende og drev dem ut. De som prøvde å flykte, ble det skutt etter.

– Jeg kom meg ut sammen med en annen prest. Da vi kom ut på gaten, hørte vi skyting overalt. Vi flyktet, men snublet over døde og sårede i gatene. Blant de mange hundre drepte ble de fleste skutt den første dagen. Men skytingen og plyndringen fortsatte dagen etter.

Etter voldsutløsningen i Axum kom en urolig periode, der soldatene drev rundt i gatene og skjøt tilfeldige mennesker som var ute. Likene begynte å stinke, da eritreerne ikke tillot begravelser.

-Jeg så en kjerre med 20 lik slengt sammen. Eritreiske soldater stanset vognen og ba mannen tømme likene ut i gaten, forteller gjesteforeleseren Getu Mak som så grusomme scener fra sitt hotellvindu.

Omsider forlot soldatene byen og fortsatte jakten på militsmedlemmer andre steder. Innbyggerne samlet sammen de døde. Mange var tilreisende, på flukt fra krigshandlinger andre steder i Tigray. ID-kortene ble samlet inn, og diakonen venter på at noen skal finne ut av eiernes skjebne.

– Formelle begravelser var umulig. Vi måte bruke massegraver, sier diakonen.