Vitnet for Jehovas vitner: – Hvorfor har dere ikke meldt til barnevernet?

Torsdag var siste dag med vitneføringen for Jehovas vitner i rettssaken trossamfunnet har anlagt mot staten ved Barne- og familiedepartementet.

Bakgrunnen for rettssaken er en rekke vedtak fra Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren som konkluderer med at Jehovas vitner nektes statstilskudd og fratas registreringen som trossamfunn.

Jehovas vitner mener disse vedtakene er ugyldige.

I overkant av 50 millioner kroner skal være på spill.

Nå starter den viktigste rettssaken om norsk trosfrihet på flere tiår

Ekspertvitne

Statens vedtak har blant annet blitt begrunnet med at Jehovas vitners eksklusjonspraksis innebærer negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter.

Jehovas vitner har de to siste dagene ført flere vitner i Oslo tingrett. Flere av dem har selv erfaring med å bli ekskludert. Likevel fortalt de om den positive effekten som eksklusjonspraksisen har hatt for dem.

Jehovas vitners advokat: – Ikke opp til en byråkrat å tolke religiøse tekster

Nest siste vitne for Jehovas vitner torsdag ettermiddag var professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, Hadi Strømmen Lile. Han er ekspert på menneskerettigheter.

Han uttalte seg blant annet om statens vedtaks folkerettslige sider.

Høy terskel

Lile forklarte at vedtakene legger til grunn at eksklusjonspraksisen innebærer negativ sosial kontroll som igjen krenker barns rettigheter etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Lile har vanskeligheter med å se at dette er tilfellet.

Han startet med å si at det er en høy terskel etter konvensjonen for at en handling skal være en krenkelse.

Han viste til at Barnekonvensjonen er en avtale inngått mellom nesten samtlige av verdens stater, og at bestemmelsene er generelt utformet for å kunne favne svært ulike stater som Norge og Sudan.

For at noe skal være et brudd på konvensjonen, må det være en enighet blant statene om dette. I tillegg er terskelen for at noe skal være et brudd på konvensjonen, høy.

Eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner er en gammel praksis, som har vært praktisert siden lenge før barnekonvensjonen ble til. For at denne praksisen nå skal kunne anses som et brudd, må det ha skjedd en utvikling som gjør at alle statene som er en del av konvensjonen anser praksisen som en krenkelse.

– Det kan jeg ikke se at det har vært, sa Lile.

Kan ikke tolke slik de selv vil

Departementet og Statsforvalteren har begge vist til artikkel 19 i barnekonvensjonen som beskytter barn mot psykisk mishandling. Men hva som er psykisk mishandling er ikke opp til en enkelt stat å bestemme, mener Lile.

Staten om Jehovas vitners eksklusjonspraksis: –Konsekvensene blir at man ikke lenger har kontakt med familien sin

Han argumenterte inngående for at statene ikke er frie til å tolke innholdet i konvensjonen slik de selv ønsker. Dersom noe skal være et brudd, må det være det i alle stater som er en del av konvensjonen.

– Om hver part tolker konvensjonen slik de selv vil, det undergraver hele folkerettens prinsipp om at det er en avtale mellom partene.

– Drar den litt langt

Deretter gikk professoren gjennom en generell kommentar fra FNs barnekomité som forsøker å definere hva psykisk mishandling innebærer.

Han viste at isolasjon er nevnt som noe som kan være psykisk mishandling.

Da blir det et tolkningsspørsmål om religiøs eksklusjon kan innfortolkes.

– Jeg synes det er å dra den litt langt.

Grunnen til det er at eksklusjonspraksisen er en gammel ordning som ikke er nevnt i den generelle kommentaren i det hele tatt.

Skjønnsmargin

Samtidig pekte han på den såkalte «skjønnsmarginen». Den innebærer at statene har et visst skjønn til å implementere egne lover som gir større rettigheter enn det barn har etter barnekonvensjonen. Den kan ikke brukes til å tolke konvensjonen selv på en slik måte at den gir mer dyptgripende rettigheter enn det det er enighet om mellom statene.

– Det åpner for strengere lover, ikke strengere tolkninger.

Selv om Norge har mulighet til det, har ikke lovgiver vedtatt noen lov som på akkurat dette punktet gir bedre rettigheter, påpeker han.

Han viste også til en rapport som ikke har slått fast at negativ sosial kontroll ikke er et juridisk begrep i norsk rett.

Barnevernet

Et annet av rettsviterens poenger, var at artikkel 19 i barnekonvensjonen gir staten plikt til å gjennomføre barnevernstiltak for å beskytte barnet.

Etter barnevernloven har barn rett på barnevernstiltak når det er grunn til å tro at det begås alvorlig omsorgssvikt. Der det kan være snakk om et slikt tilfelle, har staten også en meldeplikt til barnevernet, påpekte Lile.

– Hvis de mener at Jehovas vitner driver med negativ sosial kontroll, er det jo grunn til å tro at det vil være alvorlig omsorgssvikt.

– Hvorfor har dere ikke meldt til barnevernet? Spurte Lile og henviste seg til tiltalebenken.