Vokste opp med å hate jøder

Hat og frykt kan ofte prege forholdet mellom muslimer og jøder, men hva skjer når personer forlater sine religioner?

– Da jeg var en islamist, i min barndoms- og ungdomstid, hatet jeg alle jødene. Jeg hadde aldri møtt en jøde, men jeg hadde blitt indoktrinert, sier Cemal Knudsen Yucel.

– Etter at jeg forlot islam fikk jeg vite mer om jødedommen, ble mer nysgjerrig og håpet å få møte en jøde. Det var et stort ønske hos meg, kanskje på grunn av dårlig samvittighet over å ha hatet et folkeslag og en religion i så mange år, sier han.

Knudsen Yucel forteller at han så jødiske Suzanne Aabel i panelet under et seminar om religionsdialog i juni i fjor og ville hilse på henne etterpå.

– Jeg presenterte meg som ex-muslim og bonusnyheten kom da hun svarte «jeg er ex-jøde», sier han.

Ex-muslimen ønsket å gjøre deres møte offentlig og tirsdag arrangerte Ex-muslims of Norway en panelsamtale mellom tre ex-muslimer og en ex-jøde på Litteraturhuset i Oslo. I tillegg til Aabel og Knudsen Yucel deltok ex-muslimene Walid Al-Kubaisi og Lily Bandehy.

Alltid jøde

Selv om tittelen på kveldens arrangement var «Ex-muslim møter ex-jøde» var Aabel klar på at hun fortsatt var jødisk selv om hun ikke hadde en tro.

– Du kan ikke gå vekk fra å være jøde. Jeg er jødisk, men jeg har ikke noen gudetro. Jeg er ateist. Det er en mulighet man har innenfor jødedommen, å ta vare på tradisjonen og være et folk. Du kan ikke fraskrive deg et folkeslag, sier Aabel som til vanlig er programleder i Radio Rock, blogger, spaltist og frilansjournalist.

Aabel hevder hun aldri hadde noe åndelig over seg under oppveksten i Det mosaiske trossamfunn.

– Da jeg ble oppdratt i jødisk tro og tradisjon snakket vi aldri om Gud. Men vi skal følge visse regler. Å være jødisk er mer en slags identitet, sier hun.

Hat og frykt

Lily Bandehy, som er forfatter, blogger og nestleder i EX-MN, hevder at muslimers jødehat skriver seg helt tilbake til profeten Muhammed.

– Muslimske kilder forteller at Muhammed erklærte jødene som forrædere. Religion og hat er arvelig. Vi har arvet denne galskapen og hatet fra Muhammed, sier hun.

Aabel forteller at hun som jødisk barn ikke lærte å hate muslimer på samme måte.

– Vi lærte ikke hat, men frykt. Det er ikke nødvendigvis noe bedre. Jeg har vokst opp med en frykt for muslimer, sier hun.

Hun forteller at da hun gikk på videregående fikk hun to muslimske medelever i klassen.

– Min far sa da til meg: «De folka der, de skal skyte hver eneste jøde bak hver eneste stein, og det skal du aldri glemme». Dette har jeg fått inn med morsmelken, sier Aabel.

Hun legger til at hun ikke kan si at alle jøder har fått dette.

–Jeg har aldri hørt noe om muslimer og hat i menigheten, men hjemmefra. Det har vært veldig lukka. Jeg tror jødene sitter med en frykt som er innavla fra lenge før holocaust. Forskjellen mellom hat og frykt er ikke så stor, sier Aabel.

– Vanskelig å være ex-muslim

Knudsen Yucel forteller at det kan være vanskelig å stå fram som ex-muslim, også i Norge.

– For meg er sannheten at de fleste muslimer ikke er religiøse, men de kaller seg muslim og da er alt i orden. Men med en gang du står fram og sier du ikke er muslim lenger blir du sjikanert, får trusler og blir utstøtt, sier han.

Samfunnsdebattanten som opprinnelig kommer fra Tyrkia forteller at han ikke ser på seg selv som et offer, men at han mistet mange venner da han sto frem som ex-muslim i Norge.

– I den muslimske verden opplever ex-muslimer det mye verre. I dag er apostasi, det å forlate islam, en kriminalitet som kan straffes med døden i 13 muslimske land.

Han forteller at selv i det frem til nå sekulære Tyrkia kaller ikke islamkritikere seg ateister, men sekulære. Han vil oppfordre folk å stå fram som ex-muslimer.

– Som den tysk-egyptiske forfatteren Hamed Abdel-Samad, som lever med skuddsikker vest og politibeskyttelse, sa i Sverige: «Hvis alle som tenker som meg hadde stått fram, hadde jeg ikke vært et mål». Så enkelt er det, sier Knudsen Yucel.

– Lite raust jødisk miljø

Aabel forteller at det er litt annerledes for jøder som erklærer seg som ikke-troende.

– I jødedommen kan du ikke bli frafallen. For ortodokse og ultra-ortodokse kan du få beskjed om at du ikke lenger er noens sønn, men du trenger ikke å dø. Avvisningen de muslimske møter er nok mer brutal, sier hun.

Aabel tror noe av grunnen ligger i at den jødiske identiteten er mer enn bare religion og at jødene er så få.

– Det er 1,7 milliarder muslimer, men kun 15 millioner jøder i verden.

Men Aabel forteller at det jødiske miljøet kan være pågående overfor dem som velger å bryte med tradisjoner. Da hun valgte å ikke omskjære sønnen sin kom det to menn fra den jødiske menigheten med en koffert på døra og ville overbevise henne og gjennomføre seremonien.

– På en måte er det et lite raust jødisk miljø i Oslo. Det er overtatt av konvertitter og israelere, sier hun.