«Vredens dag» i et Egypt i sjokk

Brorskapet oppfordret dagen i forveien alle til å gå ut og protestere etter bønnen i moskeene, og fredag var det meldt om minst 16 drepte i Kairo, i Damietta ved middelhavskysten og i Ismailia ved Suezkanalen.

Titusener av mennesker var på marsj mot Ramses-plassen i Kairo, og minst fire demonstranter ble drept i nye sammenstøt i hovedstaden, ifølge øyenvitner.

Militærstyret varslet på statlig TV at de ville «reagere kontant» på ethvert lovbrudd, og det ble meldt at sikkerhetsstyrker hadde brukt tåregass mot demonstranter for å hindre dem i å nå regjeringsbygninger i byen Tanta i Nildeltaet.

I Kairo hadde soldater sperret av noen av de viktigste gatene med pansrede personellkjøretøyer. Mange gater var folketomme og butikkene er stengt.

Den nasjonale redningsfronten, en koalisjon av venstre- og høyrepartier som støttet kuppet mot president Mohamed Mursi, har også utlyst demonstrasjoner og bedt folk protestere mot «Brorskapets åpenbart terroristiske handlinger».

Mange lik

Over 230 lik lå fredag pakket i is i en moské og ventet på å bli hentet av slektninger etter sikkerhetsstyrkenes offensiv i Kairo onsdag. El-Imam-moskeen ligger i nærheten av Radaa al-Adawiya-plassen der den blodige aksjonen kostet flest liv.

Minst 578 mennesker ble drept i uroen onsdag, ifølge offisielle tall, inkludert noen titall politifolk som ble drept da sinte islamisters angrep politistasjoner.

På en benk ved siden av likene ligger et 60-tall delvis svidde førerkort, ID-kort og andre dokumenter som tilhører de drepte, mens frivillige lager lister over de døde, og sørgende kvinner sitter ved siden av.

Siden air conditioningen ikke er sterk nok til å hindre forråtnelsesprosessen, blir alle uvedkommende bedt om å komme seg ut for at det ikke skal bli for varmt. Store isblokker er lagt opp på likene, som er tullet inn i blodige tepper.

I sjokk etter massakren

Egypterne er i sjokk etter voldsomhetene denne uken. Mange har slekt og venner på begge sider, sier den egyptiske sosialantropologen Nefissa Naguib.

- Mange familier går i disse dager i begravelser til folk på begge sider. Mange har kjente, kjære og venner både i Brorskapet og på den liberale siden, sier Naguib som er forsker ved Christian Michelsens institutt, til NTB.

Hun sier mange er imot Det muslimske brorskap og ønsker demokrati, og ser på de militære som den eneste styrken som kunne brukes mot islamistene. På den annen side kan Brorskapet ha fått økt sympati etter massakren.

- Noen forstår at det var nødvendig å gå til aksjon mot protestleirene, men de er ikke glad for utfallet, sier hun og peker på at Brorskapet mistet mye støtte i det året Mohamed Mursi var president.

Polarisert

Professor Knut Vikør sier den beste beskrivelsen av folkemeningen i Egypt nå er at den er sterkt polarisert.

- Det er mange flere som støtter hæren i Egypt enn utenfor Egypt, og det er lite sympati for Brorskapet, sier han.

- Men det er også mange som synes situasjonen begynner å ligne på det gamle styret til Mubarak, og som protesterer mot de militære, legger han til.

En del ønsker seg et sterkt styre som kan gi sikkerhet og orden, ifølge Vikør, og de ser på general Sisi som den nye sterke lederen som kan holde Egypt sammen.

- Og så er det de mange som bare ønsker seg ro og orden igjen og ikke støtter verken den ene eller den andre, tilføyer han. (©NTB)

Englevakt for Bibelselskapets hovedkontor