Vrir bistanden bort fra Latin-Amerika
Strømmestiftelsen kunngjorde nylig at de avslutter sitt bistandsengasjement i Sør-Amerika. Det er de ikke alene om, selv om flere aktører vil fortsette sitt arbeid i regionen.
Flere kristne organisasjoner vil trolig trappe ned sitt nærvær i latin-amerikanske land. Tendensen er at bistanden konsentreres om færre land. Afrika er kontinentet som ser ut til å nyte godt av dette.
Faser ut
Annonse
Digni, som formidler støtte fra Norad til 20 norske kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner som driver bistand, har nylig inngått en ny femårig avtale med Norad. Der forplikter Digni seg til å bidra til en geografisk konsentrasjon av bistanden, uten at dette hindrer bistandsorganisasjonene i selv å kunne velge og finansiere prosjekter der de vil.
– Digni har Ikke gått vekk fra dette prinsippet, understreker generalsekretær Hjalmar Bø i Digni.
I forkant av avtalen som trådte i kraft i april, hadde Digni en prosess med sine 20 medlemsorganisasjoner. Den innebærer at Digni-støttede prosjekter i Sør-Amerika, finansiert på Norad-midler, gradvis vil bli faset ut.
Et eksempel på dette er Norsk Luthersk Misjonssamband som avslutter sitt engasjement i Peru i løpet av 2019. Misjonskirken Norge trekker seg ut av Colombia, trolig i løpet av 2020, mens Pinsemisjonen etter planen forlater Bolivia i 2021.
Aktørene avslutter prosjekter med Norad-støtte, men fortsetter prosjekter med egne midler i de samme landene. Summen blir likevel at nærværet i Sør-Amerika svekkes.
God nyhet
Dreiningen bort fra Latin-Amerika skjer blant annet på bakgrunn av at landene der har hatt en positiv økonomisk utvikling, og man finner ingen land fra denne regionen på listen over såkalte MUL-land (minst utviklede land).
– Er det da egentlig en god nyhet når færre bistandsaktører nå vil jobbe i Latin-Amerika?
Annonse
– Ja, det kan du si, fordi økonomien har forbedret seg i mange av disse landene, og de kan ta ansvar for mye mer av sin utvikling selv. Og så vil bildet endre seg fra år til år. I Venezuela er det for eksempel mye vanskeligere enn det var før, og Sør-Amerika er en region i bevegelse. Det vil alltid være behov for diakonale prosjekter som drives gjennom lokale kirker og der organisasjonene går inn med midler, sier generalsekretær Hjalmar Bø i Digni.
– For tidlig
I Norad er de tilbakeholdne med å bekrefte at Strømmestiftelsen er en del av en trend der ulike bistandsaktører avslutter sitt engasjement i Sør-Amerika.
– Det er for tidlig til at vi kan si at dette er en klar trend, sier Wenche Fone, avdelingsdirektør for sivilt samfunn i Norad til Kristelig Pressekontor.
– Vi i Norad er opptatt av kvalitet og ikke så mye av geografi, selv om bistand konsentrert på noen færre land vil bidra til kvaliteten. Vi ser da også at organisasjonene selv reduserer sitt arbeid i noen land, også i land der de har vært lenge, sier Fone.
Inn i MUL-land
Etter nærmere 40 års arbeid i Peru og Bolivia trekker Strømmestiftelsen seg ved nyttår ut av Sør-Amerika for å fokusere sterkere på arbeidet i de fattigste delene av verden.
I praksis vil det si at Afrika får mer av Strømmestiftelsens oppmerksomhet. Der vil de nå prioritere sitt arbeid i tre av verdens fattigste land, Mali, Burkina Faso og Niger, som ligger i en klynge delvis i og rett sør for Sahara. To av disse landene hører til i det som i bistandskretser kalles MUL-land, som består av 31 land. Burkina Faso hører ikke med i blant dem, men er likevel et fattig land, om ikke blant de aller verst stilte.
Annonse
Blir værende
I de nærmeste årene vil det trolig gå stadig færre offentlige bistandskroner til Latin-Amerika, uten at kristne misjonsorganisasjoner nødvendigvis helt avslutter sitt engasjement i denne delen av verden. Misjonsalliansen er blant dem som blir værende.
– Vi er en fattigdomsorientert organisasjon og har fokus på spesielt sårbare og marginaliserte grupper som kvinner, barn og mennesker med funksjonsnedsettelse. Både i vårt eksisterende arbeid og når vi velger nye land, jobber vi langsiktig. Vi er ikke inne i ett eller to år, men i 20, sier Hanne Holmberg Chavez som er utenlandssjef i Misjonsalliansen.
Organisasjonen jobber både i MUL-land og i andre land der fattigdom er utbredt. Det varierer fra år til år hvilke land som er med i MUL-landsgruppen, men fattigdomsorienteringen er konstant.
Hun har merket seg tendensen i retning av at Norad og Utenriksdepartementet ønsker å konsentrere bistanden om færre land. Misjonsalliansen gjør likevel ikke som Strømmestiftelsen, men fortsetter å arbeide i Bolivia, Ecuador og Brasil.
– Vi har ikke planer om å fase ut av Latin-Amerika slik Strømmestiftelsen gjør, sier Holmberg Chavez.
Mindre bundet til Norad
Hun påpeker at Misjonsalliansen finansierer sine prosjekter annerledes enn Strømmestiftelsen og i utgangspunktet ikke er så bundet til Norad-midler som andre kan være.
Annonse
– Vi mottar ikke Norad-støtte til alt vårt arbeid, understreker hun.
Det er ulik finansieringsmodeller fra land til land. Fadderskapsordninger er organisasjonens viktigste inntektskilde, og i Brasil driver Misjonsalliansen for eksempel bare med egne innsamlede midler.
