Wergeland ikke først i jødeparagraf-kampen

Et nyoppdaget manuskript viser at Henrik Wergeland slett ikke var den første som kjempet mot jødeparagrafen i Grunnloven. Ny forskning viser at dikteren Andreas Munch var enda tidligere ute.

Publisert Sist oppdatert

Det er forsk­nings­ma­ga­si­net Apol­lon, som utgis av Uni­ver­si­te­tet i Oslo, som skri­ver dette i årets førs­te ut­ga­ve.

De nye opp­lys­nin­ge­ne er blitt kjent etter at sti­pen­diat Andreas Snil­dal kom over et upub­li­sert tea­ter­styk­ke i Na­sjo­nal­bi­blio­te­kets hånd­skrifts­sam­ling. Skue­spil­let «Jøden» hand­ler om faren for å ge­ne­ra­li­se­re, om iden­ti­tet, ære­kren­kel­se og jøde­fi­ent­lig­het.

- Det er et sa­ti­risk og po­li­tisk tea­ter­styk­ke med bryl­lup, sja­lu­si, ære og for­vik­lin­ger som tema, sier Sni­la­dal til Apol­lon.

Et år før

His­to­ri­ke­ren viser til dik­tet «jø­der­ne» som kom ut i 1836 var det førs­te lit­te­rære ut­spil­let mot jøde­pa­ra­gra­fen, et år før mer kjen­te Hen­rik Wer­ge­land frem­met sitt for­slag of­fent­lig.

Han peker også på ulik­he­te­ne i bak­grun­nen for kri­tik­ken de frem­met: Mens Wer­ge­land mente at for­bu­det mot jøder ikke hørte hjem­me i en li­be­ral og mo­der­ne stat, var Munch også opp­tatt av den be­ri­kel­sen jø­de­ne ville være for lan­det.

Det var en hen­del­se i Chris­tia­nia som sær­lig fikk fart i de­bat­ten om pa­ra­graf 2. To om­rei­sen­de jøder ble ar­res­tert i byen i 1844.

- Munch var den enes­te som ufor­be­hold­tent tok de ar­res­ter­te jø­de­nes parti i denne saken og skrev som til­svar at det var loven i seg selv som var bar­ba­risk og feil, ikke jø­de­nes opp­hold i lan­det, på­pe­ker Andreas Snil­dal.

Mest kjent

Andreas Munch var sam­ti­dig med for­fat­te­re som Hen­rik Wer­ge­land, Johan Sebas­ti­an Wel­ha­ven, Hen­rik Ibsen og Bjørn­stjer­ne Bjørn­son, og hav­net i skyg­gen av disse.

Munch er i etter­ti­den aller mest kjent for dik­tet «Der ånder en tind­ren­de som­mer­luft» som han skrev til Ti­de­mand og Gudes «Brude­fær­den».. Hans bi­blio­gra­fi om­fat­ter i alt ni skue­spill, in­klu­dert «Jøden», samt en rekke dikt­sam­lin­ger og en­kelt­dikt.

I følge Snil­dal var Munchs per­son­li­ge en­ga­sje­ment for jø­de­ne ster­ke­re og mer ra­di­kalt enn det som er be­skre­vet i Oskar Men­delsohns verk om jø­de­ne i Norge.

Re­dak­tør

Munch var også en tid re­dak­tør i avi­sen «Den Con­sti­tu­tio­nel­le», som var tale­rør mot jøde­pa­ra­gra­fen. På den andre siden i de­bat­ten sto «Mor­gen­bla­det».

Fordi ingen av de kri­tis­ke de­batt­inn­leg­ge­ne i avi­sen er sig­nert, har det vært vans­ke­lig for etter­ti­den å be­kref­te at det var Munch selv som sto bak disse. Men ma­nu­skrip­tet «Jøden» bærer i følge Snil­dal preg av de samme ster­ke ar­gu­men­te­ne som «Den Con­sti­tu­tio­nel­le» kom med.

Det gir i følge his­to­ri­ke­ren og sti­pen­dia­ten nye bevis for at det var Munch som bar de prin­sipp­fas­te og ra­di­ka­le hold­nin­ge­ne i avi­sen.

- Det for­tel­ler oss at Wer­ge­land ikke var alene i kam­pen mot å få fjer­net jøde­pa­ra­gra­fen i Grunn­lo­ven, slik man gjer­ne får inn­trykk av. Det er flere som for­tje­ner å bli løf­tet fram og Andreas Munch er ab­so­lutt en av dem, sier Andreas Snil­dal.

DAGEN

Andreas Munch

Født i Oslo 1811. Død i Nysted i Danmark 1884

Fetter til historiker P. A. Munch og fetter til Edvard Munchs far

Norsk dikter, forfatter og avisredaktør

Mest kjent for diktet «Der ånder en tindrende sommerluft», skrevet til Tidemand og Gudes maleri «Brudeferden i Hardanger» i 1849

Powered by Labrador CMS