Wergeland ikke først i jødeparagraf-kampen
Et nyoppdaget manuskript viser at Henrik Wergeland slett ikke var den første som kjempet mot jødeparagrafen i Grunnloven. Ny forskning viser at dikteren Andreas Munch var enda tidligere ute.
Det er forskningsmagasinet Apollon, som utgis av Universitetet i Oslo, som skriver dette i årets første utgave.
De nye opplysningene er blitt kjent etter at stipendiat Andreas Snildal kom over et upublisert teaterstykke i Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling. Skuespillet «Jøden» handler om faren for å generalisere, om identitet, ærekrenkelse og jødefientlighet.
Annonse
- Det er et satirisk og politisk teaterstykke med bryllup, sjalusi, ære og forviklinger som tema, sier Sniladal til Apollon.
Et år før
Historikeren viser til diktet «jøderne» som kom ut i 1836 var det første litterære utspillet mot jødeparagrafen, et år før mer kjente Henrik Wergeland fremmet sitt forslag offentlig.
Han peker også på ulikhetene i bakgrunnen for kritikken de fremmet: Mens Wergeland mente at forbudet mot jøder ikke hørte hjemme i en liberal og moderne stat, var Munch også opptatt av den berikelsen jødene ville være for landet.
Det var en hendelse i Christiania som særlig fikk fart i debatten om paragraf 2. To omreisende jøder ble arrestert i byen i 1844.
- Munch var den eneste som uforbeholdtent tok de arresterte jødenes parti i denne saken og skrev som tilsvar at det var loven i seg selv som var barbarisk og feil, ikke jødenes opphold i landet, påpeker Andreas Snildal.
Mest kjent
Andreas Munch var samtidig med forfattere som Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, og havnet i skyggen av disse.
Annonse
Munch er i ettertiden aller mest kjent for diktet «Der ånder en tindrende sommerluft» som han skrev til Tidemand og Gudes «Brudefærden».. Hans bibliografi omfatter i alt ni skuespill, inkludert «Jøden», samt en rekke diktsamlinger og enkeltdikt.
I følge Snildal var Munchs personlige engasjement for jødene sterkere og mer radikalt enn det som er beskrevet i Oskar Mendelsohns verk om jødene i Norge.
Redaktør
Munch var også en tid redaktør i avisen «Den Constitutionelle», som var talerør mot jødeparagrafen. På den andre siden i debatten sto «Morgenbladet».
Fordi ingen av de kritiske debattinnleggene i avisen er signert, har det vært vanskelig for ettertiden å bekrefte at det var Munch selv som sto bak disse. Men manuskriptet «Jøden» bærer i følge Snildal preg av de samme sterke argumentene som «Den Constitutionelle» kom med.
Det gir i følge historikeren og stipendiaten nye bevis for at det var Munch som bar de prinsippfaste og radikale holdningene i avisen.
- Det forteller oss at Wergeland ikke var alene i kampen mot å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven, slik man gjerne får inntrykk av. Det er flere som fortjener å bli løftet fram og Andreas Munch er absolutt en av dem, sier Andreas Snildal.
DAGEN
