Widvey ber Kirken rydde opp i medlemslistene
Kulturminister Thorhild Widvey (H) er bekymret for at kirkemanntallet ikke er korrekt og pålitelig. Hun ber Kirken rydde opp og fjerne ufrivillige medlemmer.
I et brev til Kirkerådet torsdag påpeker hun at det er et kjent problem at personer som ikke er medlemmer i Den norske kirke, fortsatt står oppført i manntallet og får tilsendt valgkort.
– Religion og deltakelse i et trossamfunn er et svært viktig personlig spørsmål. Jeg forstår at folk blir frustrert hvis de aktivt har forsøkt å melde seg ut av kirken uten at det er registrert, sier Widvey.
Setter frist
Kulturministeren skriver at hun «er bekymret for kvaliteten på de kirkelige manntall som skal foreligge til kirkevalget 2015». Hun minner Kirkerådet om at det har ansvar for manntallet og gir dem frist til 10. oktober med å komme med en rapport om hvilke tiltak som er gjennomført siden kirkevalget i 2009 for å få bedre medlemslistenes kvalitet.
LES: Valgforsker tror homodebatt er viktig for kirkevalget
Dette er en frist som vil bli overholdt, lover Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen.
– Vi er allerede i gang med en gjennomgang av de feilene som har oppstått. Vi ser fram til både å finne feilene, rette opp feilene og kvalitetssikre at systemet blir godt. Dette vil vi rapportere om til statsråden så raskt vi får gjort det, sier Johnsen til NTB.
Klandrer følgefeil
Direktøren sier også at de umiddelbart fjerner ufrivillige medlemmer fra systemet når de får tilbakemelding fra disse.
– Vi ser også alvorlig på saken. Vi har tatt tak i dette siden registeret ble opprettet. Da det ble opprettet på 90-tallet ble det basert på folkeregisteret og ikke kirkebøkene. Så det har vært følgefeil hele tiden, sier Johnsen, som framhever at det var en politisk avgjørelse at folkeregisteret ble lagt til grunn da manntallet ble opprettet.
– En vei å gå
Nestleder Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet er glad for at saken har fått så mye oppmerksomhet i forkant av høstens valg.
– Det gir den norske kirke en mulighet til å rydde opp i medlemsrotet, men først og fremst også en mulighet til å jobbe med det kirkelige demokratiet og profesjonalisere det, sier Raaum til NTB.
Hun mener det handler med en «uheldig start» da det ble bestemt at medlemsregisteret skulle bygges opp med folkeregisteret som utgangspunkt.
– Viljen til å få orden er definitivt til stedet, men Den norske kirke har fortsatt en vei å gå når det gjelder kirkelig demokrati, mener Raaum, som også er en av initiativtakerne til organisasjonen Åpen folkekirke.