– Yrkesfag har ufortjent lav status

1. mars er det frist for å søke videregående utdanning. Elever kan enten velge yrkesfag eller studiespesialisering.

En undersøkelse utført av Veidekke viser at det er store geografiske forskjeller i hvor høy status yrkesfag har blant foreldre. På landsbasis anbefaler 37 prosent av foreldrene yrkesfaglig utdanning til barnet sitt.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag.

– Hva synes du om at mange foreldre ikke anbefaler yrkesfag for sine barn?

– Jeg tror ikke det er vond vilje som gjør foreldre ikke anbefaler yrkesfag, men mange mangler kanskje kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir, sier Turid Kristensen, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

Rett ut i fast jobb

En av dem som er fornøyd for at han valgte yrkesfag er Trygve Nyborg. Han jobber som banemontør hos Baneservice.

– Jeg valgte yrkesfag fordi jeg allerede hadde bestemt meg for at jeg ville bli banemontør. Jeg ønsket en praktisk jobb ute og jeg ville gjøre noe nyttig, sier Nyborg.

Rett etter læretiden fikk han fast jobb i samme firma.

– Er du glad du valgte yrkesfag?

– Ja. Jeg liker arbeidsmiljøet veldig godt og har fått mange utfordringer.

– Hva vil du anbefale 16-åringer som nå står på valg?

– Det er veldig fint å ha en jobb og tjene penger. Man kan også utdanne seg videre etter fagbrev ved å søke på teknisk fagskole. I denne bransjen er mesterbrev like bra som mastergrad, sier han.

– Brenner ingen broer

Kristensen mener foreldre som tror at barna deres ikke passer til yrkesfag, ofte tar feil.

– Yrkesfaglig utdanning representerer en enorm bredde og gir mange spennende muligheter som foreldre kanskje ikke kjenner til, sier Kristensen og fortsetter:

– Noen foreldre tenker at det er tryggere for barna å velge studiespesialisering, men man brenner ingen broer ved å velge yrkesfag. Elever kan gå videre på høyere yrkesfagutdanning ved fagskolene eller ta påbygg til studiespesialisering etter endt læretid.

Store forskjeller

– Hva tror du er grunnen til de nasjonale forskjellene på status til yrkesfag?

– Jeg vet ikke om jeg kan stille diagnosen, men det er kanskje en snobbete holdning om at en akademiker er bedre enn en fagarbeider. Det mener jeg er helt feil. Vi trenger begge deler. Fagbrev og mesterbrev er like bra som en mastergrad.

– Hvorfor er det så viktig at folk velger yrkesutdanning?

– Vi kommer til å mangle mange kompetente fagarbeidere i årene som kommer. En yrkesgruppe vi som samfunn er helt avhengig av, sier Kristensen.

– Ufortjent dårlig rykte

Utdanningspolitikeren tror holdninger blant foreldre, rådgivere og lærere er en sterk, medvikende årsak til at yrkesfag har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Folk kan si ting som: «Du er for smart for yrkesfag», eller «yrkesfag er for dem som ikke har så gode karakterer». Men dette er helt feil. Studiespesialisering passer ikke for alle, og yrkesfag er et minst like godt utdanningsvalg, mener hun.

Slik blir fremtiden

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2016 en rapport om hvordan sysselsettingen i Norge vil utvikle seg frem mot år 2035.

De legger til grunn at petroleumsnæringen vil reduseres ytterligere, mens andre næringer vil vokse fram.

– Våre beregninger tyder på at tjenestenæringene vil vokse fremover. Aktiviteten innen bygg og anlegg vil ta seg opp. Det vil øke etterspørselen etter personer med håndverksfagutdanning som bygg og anleggsfag, elektronikk, mekanikk og maskinfag. Innenfor fagfeltet elektronikk finner vi også reparasjon av pc-er, telefoner og lignende, sier Victoria Sparrman, forsker ved SSB som har utarbeidet rapporten.

Disse vil vi mangle

SSB anslår at man ønsker å sysselsette 60.000 flere håndverksfagarbeidere i Norge i 2035, sammenlignet med hva som finnes i arbeidsstyrken. Også i helse og omsorgssektoren vil det være behov for fagarbeidere. Her ønsker man å sysselsette omlag 30.000 flere helsefagarbeidere enn det som finnes med denne utdanningsbakgrunnen. Dette tallet innebærer ikke helsearbeidere med høyere utdanning.

– Innenfor håndverkfagene har vi de siste årene importert ganske mye arbeidskraft fra utlandet. Men når det gjelder arbeidere innen helse om omsorg, er det flere land som står overfor samme utfordring som oss, så da blir det kanskje ikke like lett å importere arbeidere fremover, sier Sparrman.

– Ta utdanning

– Hvis ungdommer skal være sikret jobb i fremtiden, bør de da velge yrkesfag eller studiespesialisering på videregående?

– Mitt råd er å ta en utdanning uansett og fullføre denne. Tendensen går i retning av at arbeidsgivere i større grad etterspør en fagutdanning og da bør du velge en utdanning på høyere nivå etter videregående studiespesialisering, sier hun.

Forskeren understreker at arbeidsmarkedet svinger alltid litt og at økonomien blir utsatt for nye sjokk, men noen bransjer har større svingninger enn andre.

Hun forteller at bygg og anleggsbransjen tradisjonelt har hatt store svingninger, det samme har ingeniøryrker. Dette er fordi etterspørselen etter slike jobber ofte blir påvirket av internasjonale impulser. Andre bransjer har mindre svingninger, for eksempel helse og omsorgsbransjen eller pedagogiske yrker.

– Innenfor disse områdene er det et mer forutsigbart behov. Etterspørselen etter arbeidskraft er mer styrt av hvor mange barn som fødes og hvor mange eldre det blir, sier Sparrman.