Zvi Zamir, Mossad-sjef under Lillehammer-saken, er død
Den tidligere sjefen for Mossad er mest kjent for tre ting: Operasjon Guds vrede, Lillehammer-saken og varselet om et nært forestående angrep foran jom kippur-krigen i 1973.
Mossads sjef i årene 1968-1974, Zvi Zamir, døde tirsdag. Han ble 98 år gammel. Zamir ble født i Lodz i Polen i 1925, men kom alt som barn til Israel og vokste opp i Tel Aviv. Alt 17 år gammel, i 1942, vervet han seg til forsvarsorganisasjonen Palmach.
Han gjorde karriere i Den israelske hæren og var sjef for sørkommandoen i perioden 1962–1965. Deretter tjenestegjorde han som forsvarsattaché med ansvarsområde for Storbritannia og de skandinaviske land. Zamir ble sjef for Mossad i september 1968.
Operasjon Guds vrede
I forkant av Olympiaden i München i 1972 ble en gruppe israelske idrettsutøvere kidnappet av den palestinske terrororganisasjonen Svart September. Zamir dro da til Tyskland og fikk med egne øyne se den mislykkede tyske redningsaksjonen som endte opp med at 11 israelske utøvere og trenere ble drept, i tillegg døde en tysk politimann.
Den daværende israelske statsministeren, Golda Meir, sanksjonerte da en operasjon for å bekjempe terroren. Operasjonen, som ble ledet av Mossad, fikk navnet Guds vrede på hebraisk. Det fulgte mange operasjoner rundt om i Europa og i den arabiske verden etter dette. Hendelsene har delvis blitt popularisert gjennom Steven Spielbergs film «Munich».
I Norge
I 1973 fikk Mossad en ledetråd til Norge, hvor man trodde at lederen for Svart September, Ali Hassan Salameh, befant seg. Ett team skygget en person med tilknytning organisasjonen til Lillehammer. Da teamet så hvem mannen møtte var man sikker på at det var Salameh som hadde tatt bolig på Lillehammer.
Zvi Zamir kom selv til Norge i forkant av operasjonen i juli 1973. Ifølge en biografi om en av teamet til Mossad, Sylvia Raphael, var Zamir i Norge til operasjonen var over. Mossadsjefens dager i Norge blir også skildret i boka til Ronen Bergman om Mossad, Rise and Kill First. Det kommer ikke fram når eller hvordan Zamir forlot Norge.
Operasjonen var en gigantisk fiasko for Mossad og Zamir. Det var ikke Salameh som bodde på Lillehammer, men norskmarokkaneren Ahmed Bouchiki. Han var bare en vanlig mann som ikke på noen måte hadde noen tilknytning til terrorisme. Det gikk mange år før familien fikk noen erstatning.
Brudd i samarbeidet
Etter hva Dagen erfarer er det fremdeles en del usikkerhet om Zamir hadde møter med den norske etterretningstjenestens leder, Reidar Torp, før eller etter aksjonen. I ettertid førte dette til et langvarig brudd i samarbeidet mellom den norske etterretningstjenesten og Mossad. Den israelske etterretningsorganisasjonen samarbeidet senere med Politiets Overvåkningstjeneste – POT.
Ifølge biografien om operasjonslederen, Mike Harari, var det største nederlaget sett fra Mossads del ikke at man tok feil på identiteten til Bouchiki, men at deler av teamet ble tatt. Dette førte også til at man i Norge fikk en rekke opplysninger om andre operasjoner under Guds vrede programmet. Både Harari og Zamir leverte inn sine oppsigelser etter fadesen på Lillehammer, men Golda Meir fikk dem til å trekke dem tilbake.
«Engelen»
Lillehammer-saken er bare marginalt nevnt i Zamirs selvbiografi, Med åpne øyne. Det som står i sentrum av den boka er den egyptiske agenten, Ashraf Marwan, kodenavn «engelen». Marwan var svigersønn til den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser og ga israelerne mye informasjon gjennom årenes løp.
Den viktigste informasjonen var at Egypt og Syria ville starte en krig i oktober 1973. Zamir møtte selv Marwan i London rett før krigen brøt ut, men han fikk bare delvis gehør for varselet. Det var den mektige militæretterretningen AMAN som sto høyest i kurs i Israel på denne tiden, og de sto fast ved at det ikke ville komme noe angrep.
I Israel er den tidligere Mossad-sjefen først og fremst husket for advarselen han kom med i forkant av jom kippur-krigen, og i mindre grad for fiaskoen i Lillehammer. Zamir gikk over i sivile jobber etter at han ble avløst som sjef for Mossad i 1974. De siste par tiårene ga han en rekke intervju både til forfattere og aviser, med særlig vekt på Ashraf Marwan. Han snakket aldri i utbroderende grad om Lillehammer-saken.
Zamir ble stedt til hvile i Tel Aviv onsdag ettermiddag. Detaljene omkring det skjebnesvangre oppholdet i Norge i juli 1973 tok han tilsynelatende med seg i graven. Men hans bidrag i forkant av jom kippur krigen, har på mange måter veid opp for at han også var sjef under Mossads største kjente fiasko.