1814-feiring gir boom for israelsk dataselskap
Et israelsk slektstre har blomstret opp under Norges grunnlovsjubileum.
Den norske interessen for Eidsvollsmenn og Norgeshistorie ser ut til å ha ført til en enorm økning i antallet nordmenn som driver med slektsforskning. Det viser igjen hos det israelske selskapet My Heritage, som nå har over 200.000 norske brukere.
Et nylig oppkjøp av slektstreet Geni har gjort My Heritage til et av de største selskap for slektsforskning. MyHeritage lagrer fem millioner nye opplysninger hver eneste dag, og skal ha sju milliarder slektsfakta lagret ved slutten av 2014.
Annonse
MyHeritage bruker og utvikler dataprogram som hjelper private «slektsforskere» til å finne sine forfedre hvor de enn måtte befinne seg i verden. PR-sjef Ori Soen er imponert over den voldsomme interessen de for tiden opplever i Norge.
- Vi har over 200.000 brukere bare i Norge, og det virker som Grunnlovsjubileet har ført til en voldsom interesse for å finne sine forfedre. Norge er et av våre beste markeder, sier Soen til Dagen.
MyHeritage har bare hatt norsk nettside i noen få år, og folk som blir med får rabatt ved påmelding. Soen forteller at interessen for slektsforskning i Europa ellers er særlig stor i Sverige, Danmark, Finland og Nederland.
130 ansatte arbeider i de moderne lokalene i byen Or Jehuda sørøst for Tel Aviv. I tillegg har MyHeritage 20 medarbeidere i California og Utah i USA. Selskapet har ansatte som arbeider med forskning, utvikling, programmering, design, businessinformasjon og telemarketing.
Det hele startet ved at israeleren Gilad Jafet laget en nettside hjemme og etablerte selskapet i 2006. Siden har det hele bare eksplodert. I dag har de 75 millioner brukere i 170 land og tilbyr tjenester på 40 ulike språk. De siste to årene har de lagret over fem milliarder historiske data, som ved utgangen av 2014 vil øke til sju milliarder. Dette er data som er tilgjengelige for alle mennesker i hele verden.
Ori Soen sier MyHeritage følger to spor: Hjelp til folk som vil lage sine slektstre på nettet, og innsamling av data. De utvikler hele tiden sine dataprogram for å nå opp i konkurransen med andre tilsvarende selskap. Den største konkurrenten er lokalisert i Utah, USA.
- Vi har utviklet noe vi kaller «smart matching», et program som leter etter navn som passer. Når vi lager et slektstre og legger inn alle våre navn vi kjenner til, kjører vi opplysningene gjennom vår database for å se om det er navn som passer med andre personer i basen. Dermed kan vi sette navn i forbindelse med hverandre som vi før ikke visste hadde noe med hverandre å gjøre. I 97 prosent av tilfellene oppnår vi «treff» som er riktige, sier Soen.
En annen viktig funksjon selskapet har utviklet, er et program som er i stand til å samkjøre historiske lister og manntall. Her tar de alle navnene i et slektstre og kjører det opp mot alle tilgjengelige manntall og i noen land også avisartikler, for å se om noen av navnene også dukker opp der. For tiden pågår det et storstilt arbeid med å digitalisere opplysninger fra historiske lister og manntall i hele verden. Det betyr at de også bruker språkspesialister som er i stand til å lese gamle håndskrevne dokumenter i for eksempel gammel gotisk håndskrift.
Annonse
Innsamlingen av data pågår for fullt, og Ori Soen sier det haster.
- Dokumenter ødelegges og blir borte hele tiden. I India brenner de for eksempel gamle dokumenter hvert sjuende år. Vi ber om hjelp fra våre brukere over hele verden til å digitalisere gamle dokumenter og opplysninger. Over alt finnes det gravplasser, og på gravstøttene finnes det mye informasjoner om avdøde. Gravstøtter kan våre brukere ta bilder av og legge inn på data, slik at informasjonen kommer alle til gode, sier Soen.
- Til nå er våre eldste kilder fra 1300-tallet. I Norge er den eldste listen fra 1630, sier Soen.
De to folkegruppene som viser størst interesse for slektsforskning i verden er jøder og mormonere.
- Jødene har to viktige grunner til dette: For det første fordi de ble spredt til alle verdens land da Tempelet ble ødelagt i år 70 etter Kristus. For det andre fordi nesten en hel generasjon jøder ble utslettet i Holocaust under andre verdenskrig, og nå leter de etter opplysninger om sine bortkomne forfedre.
- Mormonerne er pålagt å kjenne sin familiebakgrunn. Det er en del av deres tro. Det eneste stedet på jord der man kan ta en høyere utdanning innen genealogi, er ved mormonernes universitet i Utah, USA, forteller Soen.
Ellers er nok et flertall av brukerne pensjonister som både har tid og penger til å gjøre dette. Den nest største brukergruppen er mødre. Mange vil gjerne vite mest mulig om sin og ektemakens bakgrunn for å fortelle barna om deres opphav.
Ori Soen forsikrer at det å lage sitt eget slektstre på nettet, i utgangspunktet ikke koster noen verdens ting. I det øyeblikket tallet på personer på slektstreet overstiger 250 navn, må brukeren betale. Det koster også noe når man kjører en sammenlikning med andre slektstre for å finne fram til personer som «matcher».
Annonse
Over tid koster det noe å være abonnent. Og skal man lete i historiske kilder og lister etter navn på slektstreet, såkalt «supersearch», må man være abonnent.
- Våre inntekter kommer fra abonnement på MyHeritage. Det dreier seg om flere titalls millioner dollar eller noen hundre millioner kroner årlig. Vi har ingen annonsering på våre nettsider, sier Soen.
Slektsforskerne jobber for tiden iherdig med å få opp tallet på brukere. Særlig ønsker de å få tak i yngre brukere.
- Vi forsker og utvikler ny datateknologi som skal gjøre vårt tilbud tilgjengelig for nye brukere. Målet er også å få ungdom interessert i dette, sier Ori Soen.
Hva dette innebærer, er foreløpig en hemmelighet. MyHeritage vil ikke avsløre hvilke nye «duppeditter» de har i jakkeermet. Men innen et halvt års tid tror PR-sjefen at det nye tilbudet er tilgjengelig for både unge og eldre slektsforskere i hele verden.
DAGEN
