80 milliarder pensjonskroner er plassert i alkoholindustrien

Nei til pensjon fra alkoholindustrien

Hvordan kan det ha seg at Statens Pensjonsfond ikke investerer i tobakksindustrien fordi det er uetisk, mens de har eierskap hos 60 alkoholprodusenter som står for langt større skadevirkninger, ikke minst for den uskyldige tredjepart?

Pensjonen vår skal sikres gjennom Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) investeringer i om lag 9000 selskaper i 75 land. Det er imidlertid ikke likegyldig hva vi investerer i. Produsenter av atomvåpen, landminer og klasebomber, samt tobakksindustrien, må se seg om etter andre investorer fordi det regnes som for uetisk å plassere våre felles penger i slike virksomheter.

Ved utgangen av 2015 var 80 milliarder kroner plassert i eierskap hos over 60 ulike alkoholprodusenter, ifølge Foruts rapport «Alkoholinvesteringer i Statens Pensjonsfond» fra juni. Dette utgjør 1,2 prosent av fondets samlede verdi. Flere av disse selskapene retter seg blant annet mot en voksende etterspørsel i afrikanske land.

Hvordan kan man forsvare en slik investering når det er utelukket å plassere pengene i for eksempel tobakksindustrien? Ifølge Verdens Helseorganisasjon, var alkohol en medvirkende faktor i 6 prosent av alle dødsfallene og 5 prosent av alle sykdommene globalt i 2012. Ikke nok med at alkoholforbruk medfører risiko for konsumentens egen helse, det rammer uskyldige tredjepersoner i langt større grad enn tobakk gjør.

Digni jobber blant sårbare grupper i fattige land, og der ser vi at veien til alkoholavhengighet kan være kort når folk sitter fast i fattigdom og håpløshet. Disse landene har ofte et dårlig utbygd sosialt sikkerhetsnett, noe som innebærer at en hel familie kan stå uten mat, penger til skole, klær, bolig og andre grunnleggende behov, dersom familieforsørgeren sliter med alkoholmisbruk. Vi ser også mange eksempler på vold og annet misbruk i alkoholiserte hjem. Dårlig utbygd helsevesen gir lite håp om hjelp, verken med avhengighet eller andre fysiske skadevirkninger som følge av et for høyt alkoholinntak. Det er også liten støtte til barn og unge som vokser opp i disse hjemmene. Konsekvensene blir derfor fatale for disse familiene, som ofte sliter med å komme seg ut av håpløsheten og fattigdomsspiralen.

Når SPU investerer i selskaper, er det en forventning om at det drives en offensiv markedsføring som øker profitten. Hvordan kan vår profitt økes gjennom investeringer i alkoholindustrien? Jo, ved at folk drikker mer og ved at flere begynner å drikke. Flere av alkoholprodusentene retter sin markedsføring mot den fattige delen av verden. I Norge er alkoholforbruket strengt regulert gjennom ordningen med Vinmonopol, aldersgrenser, alkoholavgifter, reklameforbud, skjenketider med mer. Mange av landene disse produsentene retter seg mot, har ikke et slikt regelverk på plass, og det gjør de sårbare gruppene enda mer sårbare.

I 2005 tok de nordiske landene initiativ til WHOs globale alkoholstrategi som skal begrense alkoholskader. Norge har tatt mange gode initiativer internasjonalt, men hvis vi virkelig ønsker å gjøre det rette, må dette også avspeiles i våre økonomiske investeringer. Hvis vi virkelig mener at vi ønsker å redusere alkoholskader og hjelpe folk ut av fattigdom, kan vi ikke hente pensjonen vår fra en industri som legger millioner av familier i ruiner i de fattige landene i verden. Vi kan ikke bygge vår velferd på investeringer i en industri som ofte slår beina under de mest sårbare gruppene.

I Stortingsmelding 20 fra 2008-2009, ba regjeringen Stoltenberg om at SPU trakk seg ut av tobakksindustrien på grunn av «overlappende konsensus i det norske folk om ønskeligheten av å begrense omfanget av tobakksproduksjon». Digni har nå skrevet under på et opprop gjennom organisasjonen FORUT, der vi krever at SPU må trekke seg ut av alkoholindustrien. Vårt håp er at vi kan legge så stort press på makthaverne våre, at de igjen får opplevelsen av en «overlappende konsensus». Denne gangen mot en industri som ikke bare skader konsumenten selv, men mange uskyldige tredjepersoner!

-----

Les også: