Å be sammen - eller juletrær til besvær

Mørket begynner å smyge seg inn langs Jerusalems gamle murer. Solen vil snart si takk for seg. En gang for lenge siden ville de fleste ha skyndet seg innfor bymuren for å komme i sikkerhet. I dag er det motsatte tilfelle. De fleste skynder seg ut av gamlebyens trange smug og gater når mørket faller på og basarene lukker. Men denne ettermiddagen mellom jul og nyttår er det en gruppe mennesker som møtes ved Jaffa-porten, en av inngangene til Jerusalems gamleby.

Gruppen er på vei inn gjennom porten til et av sine vante samlingssteder. Både kippaer, nonneslør og muslimske hodeplagg skimtes i mengden. – Hvem er de så disse menneskene som møtes en gang i måneden i skumringstimen? Hva bringer dem sammen? Og hvor er de på vei?

Gruppen går samlet inn i gamlebyen, svinger til høyre inn i det armenske kvarteret og videre i retning Sionhøyden. De passerer Dormition Abbey, der Maria ifølge tradisjonen sovnet inn, og setter kursen videre mot en bygning som holdes hellig av både muslimer, jøder og kristne. Den gamle bygningen der gulvet kan dateres helt tilbake til det første århundret e.Kr., rommer ifølge tradisjonen både kong Davids grav og Øvresalen, stedet der Jesus holdt sitt siste måltid med disiplene.