Å få være sett av Gud
Det at kronprinsessen har skrevet forordet, sier litt om salmedikter Svein Ellingsens betydning. Den dype gudstroen, og samtidig den utilslørte sårbarheten som preger salmetekstene hans, er også gjenkjennelig i denne boken.
Kronprinsesse Mette-Marit innleder denne nydelige boken med å fortelle at for henne har salmene til Svein Ellingsen vært et hjem. De har båret familien hennes gjennom både bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelser. Det er sterke ord, dette.
Og hun minner om hans egen livslærdom: «Tålmodighet behøves». Kronprinsessen har også tidligere gitt offentlig uttrykk for hvor stor betydning salmedikteren har hatt for henne. Derfor er det ikke overraskende at hun ville skrive forordet til denne boken.
Svein Ellingsen døde på palmesøndag, og etterlater seg ikke minst en rik salmeskatt som kommer til å prege mang en gudstjeneste årtier fremover. Ellingsens vare og tillitsfulle salmer ble ofte født i smerte, noe han selv ble godt kjent med i livet sitt.
Om selve håndverket med å skrive salmetekster forklarte han rammene slik i 2017: «En salme skal være enkel, men ha dybde. Personlig, men samtidig allmenn».
Julebrev
Til årets adventstid- og juletid har Verbum forlag gitt ut boken «Ingen er lenger alene på jorden».
Boken, som Ellingsen rakk å lese gjennom og godkjenne før han døde, inneholder blant annet utdrag fra noen av julebrevene han skrev i over 50 år. Ellingsens venn og biograf Eyvind Skeie omtaler disse brevene i boken han skrev om salmedikteren i 2009.
I disse brevene fikk vennekretsen høre siste nytt fra familien, men de fikk også del i noen av Svein Ellingsens betraktninger. Det ga brevene en litterær dybde som nok overgår de fleste andre julebrev.
Ved siden av å være salmedikter var Svein Ellingsen også både kunstmaler og kunstkjenner. Brevene handler gjerne om reiser han og konen Ingegjerd hadde foretatt til kunstgallerier rundt i Europa.
Og det er i seg selv en litterær opplevelse å både se bildene Ellingsen omtaler, og å lese hvor betatt han blir av dem.
Guds hjerteslag
Siden brevene ble skrevet i forbindelse med jul, vil nok boken være mest aktuell på denne tiden av året. Men tematikken i brevene er aktuell året rundt. Tekstene blir som andakter.
Der beskriver han møtet med maleriet «Kongenes tilbedelse» av 1400-tallsmaleren Gentile de Fabriano, et maleri som Ellingsen så i Firenze. Motivet, hvor vi ser Jesusbarnet i morens fang velsigne de tilreisende kongene, eller vismennene, synliggjør inkarnasjonens mysterium.
Ellingsen trekker også frem Rembrandts «Den fortapte sønns hjemkomst» som han så i St. Petersburg i 1997. «Det er et bilde som alltid har stått for meg som høydepunktet i de siste 350 års europeiske malerkunst», skriver han.
En vi ikke kjenner
Et betagende øyeblikk er det også når han i 2007 står foran et maleri på et galleri i Praha, hvorpå en annen museumsgjest spør: «Excuse me: Can you find Christ?»
Hun tenkte naturlig nok på maleriet, men spørsmålet fikk med en gang en større dybde. Tankene går fort til Johannesevangeliets ord «midt iblant dere står en dere ikke kjenner». Der er Kristus.
Ved siden av brevsamlingen, ledsaget av noen utdrag fra boken «I lyset fra Guds fremtid», inneholder «Ingen er lenger alene på jorden» også tekster og noter til Ellingsens advents- og julesalmer.
Og avslutningsvis forteller datteren Ingvild Ellingsen om hvordan advents- og juletiden ble markert hjemme hos dem. Det følgende sitatet har hun hentet fra julebrevet i 1974.
Det er til ettertanke fortsatt: «Vi synes julesangene er en del av kulturarven som en burde sette mye inn på å gi barna del i. (...) Når vi tenker på barnas fremtid og alle påvirkninger de sikkert vil bli utsatt for i de kommende år, må vi tenke bevisst på hva vi kan gi dem av ballast.»
Guds gave
Det personlige kjennskapet til psykisk smerte og menneskelige tap preget Svein Ellingsens diktning. Derfor er sårbarhet og ømhet viktige begreper for å forstå tonen hans. I dette ligger også erkjennelsen av å være avhengig av Gud.
Slik blir både salmene, og også de tekstene som denne boken inneholder, en verdifull hjelp til å tåle, utholde og å glede seg over livet som Guds gave.