Å finne mening i livet

Det er verdt å spørre om korona-året har gjort noe med vår oppmerksomhet overfor andre mennesker. Stengte grenser, reiseforbud og politikere som tenker på egen befolkning først har ført til at vi i stor grad ser mest til våre egne behov. På det private plan har vi måttet holde oss til våre nærmeste kontakter og tenke på egne liv. Kan det tenkes at dette fokuset på oss selv også gjør noe med vår opplevelse av mening i livet?

Følelsen av å bidra

Under overskriften «Svarene på meningen i livet», forklarer Morgenbladet nylig funnene til psykologiprofessor Tatjana Schnell, som har forsket på spørsmålet i mer enn 20 år. Hennes ønske om å finne svar har gjort at hun har studert psykologi, filosofi og teologi. Det hun har funnet ut, er at det ikke er nødvendig å være religiøs eller spirituell for å oppleve mening i livet. Én faktor er viktigere for folks meningsfølelse enn alt annet, nemlig «generativitet», det vil si alt man gjør som på en eller annen måte bidrar til samfunnet; oppdra barn, lære bort noe eller videreføre egne verdier gjennom kunst, kultur, frivillighet eller politisk engasjement. Som hun selv sier: «Det betyr at du lever på en måte som påvirker verden eller livet til dem som kommer etter deg.» De som engasjerer seg i en generativ praksis har altså en sterkere meningsfølelse enn andre. Resultatet står seg på tvers av kulturer og i flere ulike studier.

I den kristne livsanskuelsen er det en tydelig sammenheng mellom meningen med livet og meningen i livet. Når Jesus får spørsmål om hva som er det viktigste, så svarer han «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Matt 22,37–39). Meningen med livet er å ha fred med Gud, og mening i livet finner man når man vender seg bort fra seg selv og til sin neste.

Paulus formidler det samme når han sier «...han som ved Kristus forsonte oss med seg selv» (mening med livet), «og ga oss forsoningens tjeneste» (mening i livet) (2 Kor 5,18).

Justere perspektiver

Å se denne tydelige sammenhengen er avgjørende for den kristne kirkes helse.

Da Lesslie Newbigin kom hjem etter flere tiår som misjonær i India, satte han med stor presisjon søkelys på de utfordringer som vestlig kirke hadde påført seg selv gjennom århundrer av etablert kristendom i vår del av verden. Han målbar det som tanken om Missio Dei, Guds misjon. Denne re-orienteringen i teologien har satt dype spor i global kristenhet de siste tiårene og kalles gjerne misjonal kirkeforståelse på norsk. Her lærer vi at Gud sender sin kirke til verden for å utføre sin frelsesgjerning i verden.

Skal vi som enkeltpersoner og som kirke finne meningen med livet og i livet, trenger vi å holde sammen disse begrepene. Det er nemlig når dem utenfor oss selv blir viktige at vi finner mening. Kanskje er det ekstra viktig å justere perspektivene nå som vi skal ut av koronaåret.