All mulig grunn til å sørge
Når et tradisjonsikt bedehus blir moské, maner det til selvransakelse.
Gårsdagens kronikk i Dagen av tidligere MF-professor Tormod Engelsviken er noe av det mest lesverdige og tankevekkende vi har trykket på lenge. Og det skriver vi selv om vi vil tillater oss å mene at vi daglig trykker en hel del som er både lesverdig og tankevekkende.
Engelsvikens utgangspunkt var salget av Seierstens Missionshus i Fredrikstad. Overdragelsen er en symboltung hendelse med tanke på utviklingen i Norge generelt og Kristen-Norge spesielt. Selger er Norsk Luthersk Misjonssamband, Nord-Europas største misjonsorganisasjon. Kjøper er den muslimske foreningen Masjid Darussalam.
Det staselige bedehuset står i dag innenfor samme kommunegrense som jordet der Hans Nielsen Hauge hadde sin åndsopplevelse 5. april 1796. Erfaringen ble starten på en mektig vekkelse som kom til å prege og forme Norge. På noen måter lå den også til grunn for Norsk Luthersk Misjonssamband så dagens lys knapt hundre år senere, i 1891.
Vi mener det er svært viktig å forsvare trosfriheten, og den gjelder også muslimer. Men fra et kristent synspunkt er det likevel en tragedie når et hus som var innviet til å spre evangeliet, heretter trolig skal brukes til å dyrke en religion som er antikristelig.
Islam er nemlig basert på en benektelse av noe av det kristen tro står og faller med: Troen på Jesus som sann Gud. Islam avviser dessuten at Jesus i det hele tatt døde på korset, og dermed også at han sto opp fra de døde.
Som Engelsviken mener vi troende kristne har all mulig grunn til å sørge når det ikke lenger er grunnlag for å drive kristen virksomhet i Seierstens Missionshus.
For hans del har dette en ekstra sterk personlig dimensjon, siden han har han hatt det som «sitt» bedehus i 75 år, og besteforeldrene på begge sider var sterkt engasjert i å få reist og drive huset. Der ble Engelsviken og kona også innviet til misjonærer i 1971.
Nå er det viktig å være klar over at NLM fortsatt driver virksomhet andre steder i Fredrikstad og også har startet Hans Nielsen Hauge videregående skole i Østfold-byen. Arbeidet for å realisere organisasjonens motto «Verden for Kristus» er dermed ikke avsluttet her.
Men vi kommer likevel ikke bort fra at både denne og andre misjonsorganisasjoner hadde en helt annen oppslutning og innflytelse i både Fredrikstad og andre steder i tidligere tiår enn i dag.
Derfor reagerer vi i likhet med Engelsviken på hvordan biskop Atle Sommerfeldt kommenterer salget av misjonshuset. Engelsviken sammenlikner det med å gratulere de pårørende i en begravelse.
Det er vanskelig å begripe at en biskop i en kristen kirke ved en slik anledning velger å fremheve «raushet» og «mangel på smålighet» hos NLM og glede over at «muslimene får gode steder å være». Det naturlige skulle være å uttrykke sorg over at dette ble utfallet - og i det minste stor takknemlighet over det huset har betydd for Guds rike.
Hvor mange liv som er blitt forandret, taler som er holdt, bønner som er bedt og dugnadstimer som er lagt ned i dette huset, vet bare Gud. De som har vært trofaste i dette arbeidet, skal få sin lønn i himmelen.
Men det er all grunn til å tenke ransakende gjennom hvordan vi som kristne forvalter vårt kall og oppdrag i vår tid. Det oppdraget er ikke fullført - verken i Fredrikstad eller noe annet sted i verden.