Odd Mehus
Alvoret synker inn
Kirkens største utfordring er, nå som alltid, å vise samtidens mennesker at evangeliet er eksistensielt. At kirken ikke bare er en ullen størrelse på siden av det virkelige livet, og at den ikke er et elitefellesskap for de særlig prektige.
«Alle piler peker nedover». «Det er en årsrapport full av røde piler som skal legges frem på Kirkemøtet i Trondheim». Slik begynte Klassekampen sin omtale av Kirkemøtet i gårsdagens avis. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum la ikke skjul på sin bekymring over dalende oppslutning.
Samtidig sa hun noe viktig om hva en folkekirke er: «Ordet folkekirke handler ikke bare om tall. Det handler også i veldig stor grad om en måte å være kirke på.» I sin tale til Kirkemøtet understreket Gunleiksrud Raaum i går at folkekirken ikke primært er bygget opp av tall, men at den er teologisk begrunnet.
Preses Helga Haugland Byfuglien la i sin hilsen også vekt på å presisere hva som er den kristne kirkes vesen. Og hun satte ord på det mismotet som «lusker som en ulv i skyggene, klar til å tappe flokken for mot og glede». «Uten at mennesker bærer evangeliet om Guds nåde i Kristus videre, med sitt mangfold og med sine evner, vil våre særlige bidrag som kirke miste sin kraft og troverdighet» sa Byfuglien. «Vårt håp er Jesus. Det frigjørende evangeliet om Jesus skal forkynnes», sa Raaum.
