Åndens frukt
En gren kan ikke selv gjøre noe for å bære frukt. Det avgjørende er hvorvidt grenen er knyttet til stammen i treet.
Det står i Johannes 15,3;
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. Men uten meg kan dere intet gjøre.»
Annonse
Dette er et løfte. Det dreier seg om et tillitsfullt avhengighetsforhold.
En gren kan ikke selv gjøre noe for å bære frukt. Det avgjørende er hvorvidt grenen er knyttet til stammen i treet.
Heller ikke et menneske kan ved egen vilje og kraft, eller ved fikse og oppfinnsomme påfunn, fremskaffe åndelige resultater.
Det er viktig med planlegging, forarbeid og oppfølging, men hovedsaken er at det skjer under bønn, Guds ledelse og velsignelse, og at vi selv er i Jesus Kristus med våre liv.
Vi utfører et godt kristent arbeid, men å bære frukt er en Åndens gjerning. Det er den Åndens frukt som Gud velsigner oss med og som det er hans vilje å hjelpe oss til å realisere.
Noen mener at det ofte er for mye «håndkraft» og for lite åndskraft i det kristne arbeid, og at det er en av årsakene til at resultatene ikke alltid blir som forventet.
Gud er vingårdsmannen som renser hver gren som bærer frukt, og for at den også skal kunne bære mere frukt. En slik «operasjonskniv» kan til tider svi og skape tårer.
Det er en forunderlig sammenheng mellom tukt og frukt. Presten Sigurd Skavland skriver i sangen:
Annonse
«Du renser mitt hjerte med ømmeste tukt, og bløder enn grenen, den bærer dog frukt. – Du mener det godt med ditt dryppende sår, du har meg så kjær og du best det forstår.»
