Åndens kraft i trange kår
For meg er møtene med barn og unge i landsbykirka og de kristne i søppelbyen sterke tegn på det kristne håpet og på at pinsens kraft stadig viser seg gjennom kirkens sendelse.
Vi har nettopp feiret pinse og treenighetssøndag. Søndagens tekst i Den norske kirke for treenighetssøndag i år, var misjonsbefalingen i Matteus 28. I den teksten ser vi at pinsens kraft (Den hellige ånd til alle troende) viser seg i Kirkens sendelse (misjon).
Morgendagens prekentekst i Den norske kirke er fra Matteus 3. Det er døperen Johannes som sier: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
Annonse
Johannes sier dette rett før Jesus blir døpt av ham. Dette utsagnet viser fremover mot pinsen og Kirkens misjonsoppdrag: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 26,18-20)
Jeg besøkte nylig Bibelselskapet i Egypt. Dette er et av de første områder den kristne tro spredte seg til kort tid etter pinseunderet. I følge Apg 2, var det egyptere til stede da Den hellige ånd ble gitt den første pinsedag. I følge den koptiske tradisjon, er det Johannes med tilnavnet Markus, som vi kan lese om blant annet i Apg 12, som ble Egypts apostel.
Han var en ung jøde fra Nord-Afrika, og han forkynte evangeliet blant de lærde i Alexandria. Alexandria ble et tyngdepunkt for den tidligste kristne kirke, og toneangivende teologiske lærere som Klemens (ca. 150-216 e.Kr.) og Origenes (ca. 185-244 e.Kr.) holdt til der.
De koptiske kristne i Egypt fører sin tradisjon tilbake til Origenes, Klemens og ikke minst til Johannes med tilnavnet Markus. Pinsens kraft viste seg som kirkens tidligste sendelse for egypterne. Kirken som den gang ble stiftet, har ved Den hellige ånd vært levende og til stede i Egypt under skiftende ytre forhold siden. I den uken som vi nå avslutter, har Egypts pave Tawrados II besøkt Norge.
Nå lever de kristne i Egypt som minoritet, med alle de utfordringer det gir. Samtidig er vitnesbyrdet fra Egypts kristne en andakt i seg selv. I den koptiske kirke er bibelengasjementet stort.
Man har erfart at bibelforkynnelse og bibelbruk fører ungdom tilbake til kirkene. Jeg besøkte barne- og ungdomsarbeidet i en koptisk menighet i en landsby. Dette var en fredag ettermiddag og kveld. Bibelselskapet var der med kreativ forkynnelse for barna, og kirken var smekkfull av barn fra kristne familier. Med entusiasme hørte de Guds ord forkynt.
Litt senere på kvelden var det ungdomsmøte. Også da var kirken smekkfull. Den lokale presten fortalte at han samler barn og unge i kirken flere ettermiddager i uka. En dag er det bibelundervisning, en dag underviser han i kirkens historie, en annen i kirkens lære. Fredager kommer Bibelselskapet og har barne- og ungdomsmøter. Det slo meg hvor viktig denne lokale prestens arbeid var for å bevare barna og ungdommenes tro og identitet som kristne.
I kirken var de nemlig mange! De var ikke bare et mindretall. De kunne uttrykke troen, de kunne be sammen, de kunne lære mer om sin tro, de var sammen. Deres glede over dette ble for meg et sterkt vitnesbyrd om det kristne håp og pinsens kraft.
Annonse
Jeg besøkte også søppelbyen i Kairo. I løpet av de siste 30-40 årene har den utviklet seg fra å være et sted for mennesker uten verdi i samfunnet, til å bli et sentrum for åndens kraft i Egypt.
De som samler inn søppel i Kairo ble sett ned på av alle inkludert seg selv. I 1975 ble det etablert en kirke der de bodde. Hva skjedde? Bibelundervisning og kristent arbeid gjorde at de som ble foraktet av alle, opplevde å få verdighet også i livet her og nå. De er fortsatt søppelinnsamlere, men verdigheten troen gav dem, har gjort at de har utviklet søppelbyen til en organisert bydel i Kairo. Kirkens arbeid der samler opp mot 20.000 mennesker til enkeltgudstjenester. Det er den største kirken i Midtøsten. Det er ikke uvanlig å ha kristne festivaler, som blir TV-overført via Sat7 til hele Midtøsten, i kirken i søppelbyen.
For meg er møtene med barn og unge i landsbykirka og de kristne i søppelbyen sterke tegn på det kristne håpet og på at pinsens kraft stadig viser seg gjennom kirkens sendelse. Jeg vil oppfordre Dagens lesere til å være med å be for våre kristne søsken i Egypt!
Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. ( Matt 28:18-20)
