Ansvar for avkristningen

Han sier mye godt og riktig om de kristnes oppgave med å være lys og salt i verden, og å fastholde Bibelen som Guds ord og ta ansvar for den åndelige utvikling i samfunnet. Der er jeg helt enig, vi har alle som kristne et ansvar i den sammenheng.

Men så bommer han kraftig. Han sier:

«Beklager å måtte si det, men vi kan ikke skylde avkristningen i dette landet på politikere, lærere, media og på samfunnet.»

Jovisst kan og må vi det, og jeg vil paradoksalt nok legge til en gruppe til, nemlig bispekollegiet. Paradoksalt, fordi de jo skulle stå for det motsatte. Jeg vil gjerne forklare og begrunne det.

Samfunnsutviklingen går ikke av seg selv. Det er de som besitter lederposisjoner som styrer utviklingen, både politisk og kirkelig. Det er hele hensikten med lederskap, å styre utviklingen i ønsket retning, og de må før eller senere stå til ansvar for hva de gjør.

Vi må huske på hva sosialisten Edvard Bull, nestformann i Arbeiderpartiet skrev i 1923, nemlig at de skulle verdsliggjøre skolen, sykepleien, begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen og slåss uforsonlig mot kirken.

De har lykkes til de grader. Eksempelvis overtok staten med tvang, og med Einar Gerhardsen i spissen, Oslo lærerhøyskole fra de seks kristne eierorganisasjonene, bare for å nevne ett eksempel.

Slik kunne de andre nevnte gruppene også avsløres for sine bidrag til avkristningen om plassen tillot det. Selvsagt har de ansvar for hva de har gjort og gjør, avkristningen har gått sin gang, styrt mer eller mindre planmessig og systematisk.

I samme avis omtaler Johannes Kleppa prisverdig korrekt at den nye ekteskapsloven er ugudelig og i strid med skaperordningen.

Hva gjør bispekollegiet med den? Jo, de går i samlet flokk inn for å implementere den som ny lære i kirken!

Det er ikke til å fatte, men like fullt et faktum. Det må de stå til ansvar for når den tid kommer, men i mellomtiden bidrar de til en markant avkristning og ødeleggelse av ekteskap og familie og dermed samfunnets grunnenhet. De er i lederposisjon og har mulighet på en helt annen måte enn menigmann til å styre utviklingen, men svikter dramatisk.

Det betyr ikke at hver enkelt kristen er fratatt ansvar for hva han eller hun gjør. Vi har alle et ansvar for å yte vår lille skjerv, men vi kan ikke som Kristoffersen gjør, frita de ansvarlige for den samfunnsutviklingen de leder.

Hovedansvaret for avkristningen påhviler etter min mening topplederne, nemlig politikerne på Stortinget og biskopene. De har henholdsvis blandet seg inn på kirkens område som politikere, og som kirkens politiske medløpere på den politiske arena. Jeg har savnet begge parters integritet over mange år.