Ap varsler omkamp om trosloven
Arbeiderpartiet er kritisk til det lave kravet til antall medlemmer når trossamfunn skal få statsstøtte.
Tirsdag la familie- og kulturkomiteen på Stortinget fram sin innstilling til ny troslov.
De politiske partiene er enig i de store linjene, men Arbeiderpartiet varsler at de etter neste stortingsvalg kan ta omkamper om en rekke saker de ikke fikk gjennomslag.
Annonse
Frp og regjeringspartiene var enige på forhånd om en rekke saker.
– Jeg er glad for at det er bred enighet om verdigrunnlaget for å støtte opp under tros- og livssynssamfunnene, det å stille tydelige krav til dem, og å styrke kontrollen med tilskudd, sier Kari Henriksen (Ap) til Dagen.
Blant annet stiller hele komiteen seg bak Frps seier om å forby faste etter skole-tilbud med overnatting som kan føre til segregering og parallellsamfunn, som koranskoler.
Varsler omkamp
Men Ap er ikke glad for at Høyre har gitt KrF en seier i at minstekravet på 50 medlemmer for å få statsstøtte. Ap vil tilbake til grensen på 500 medlemmer, som regjeringen foreslo før KrF ble en del av den.
– Det underlige er at regjeringen ikke følger opp det de selv har angitt som vesentlig for at tilsynet skal kunne fungere, nemlig at tilsyn nesten blir umulig dersom man ikke øker antallskravet til 500 medlemmer, sier Henriksen.
– Vil dere la det ligge eller ta en omkamp om det dersom det blir rødgrønt flertall etter neste stortingsvalg?
– Aps partiprogram slår fast at vi ønsker et høyere antallskrav for å få støtte. Det er vårt standpunkt. Det er mer interessant å høre om Høyre vil stå på det opprinnelige forslaget deres om 500 medlemmer, sier Henriksen.
Annonse
Vil ha samfunnskontrakt
Et annet viktig punkt for Ap er det å inngå en såkalt samfunnskontrakt mellom staten og trossamfunnene før de blir tildelt tilskudd.
– Det er ikke som en ferdigskrevet kjøpskontrakt, men en måte å komme i dialog med tros- og livssynssamfunnene på i forkant av tildeling av penger for å snakke om deres behov og statens krav. Regjeringen har lagt opp til en massiv kontroll i etterkant, mens vi ønsker en dialog i forkant.
Hun viser til at flertallet har bestemt at trossamfunnene årlig skal rapportere om hva de gjør på likestillingsfronten.
Et av kravene Ap gjerne ville ha stilt, er krav til kvinnekvotering i styringsorgan. Dette faller også.
Kirkeansatte
Partiet vil også at valg til kirkemøtet skal holdes samtidig som kommunevalg, men det går også flertallet bort fra.
Videre har Ap vært bekymret for hvordan det skal gå når det ikke lenger er lovfestet krav og tilhørende midler til at lokale kirker skal ansette kirketjenere, klokkere og diakoner. Også KA, kirkens arbeidsgiverforening har uttrykt bekymring for dette.
Annonse
– Har dere ikke tillit til at kirken kan greie seg på egenhånd?
– For å ivareta funksjonen som en levende lokalkirke pluss kulturarbeidet kirken gjør, er det viktig at kirkelige stillinger er hjemlet i loven. Det mener vi er et godt tiltak i et desentraliseringsperspektiv, sier Henriksen.
– Kirken blir fristilt
Kristin Ørmen Johnsen (H), leder for familie- og kulturkomiteen, peker på at staten nå skiller seg fullstendig fra Den norske kirke.
– Når kirken blir fristilt skal ikke staten bestemme, men kirken må den ta det ansvaret. Den norske kirke må engasjere seg slik den ønsker og gjøre det som er viktig for den. Det er det som er meningen, at staten ikke skal organisere kirken, men at kirkemøtet skal gjøre det, sier hun.
– Så da er det opp til Den norske kirke om det blir jobb på organister og klokkere?
– Ja, det har vært hensikten hele tiden med å separere kirke og stat, at kirken vet best selv hvordan den skal organisere seg. Det kan bli større sogn. Man må finne ut av hvordan man kan gjøre det best mulig med ressursene man har.
Ny merknad
Annonse
Nå har imidlertid komiteens flertall tatt med en merknad som skal sikre at sognene har bemanningen som trengs:
«Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp».
Det er Henriksen glad for.
KA og Kirkerådet er også veldig fornøyde med presiseringen.
– Vi har vært bekymret for at det kommunale ansvaret skulle bli svekket i den nye loven, sier Øystein Dahle, avdelingsdirektør for sektor politikk og styring.
– Loven bekrefter Den norske kirke som folkekirke, og jeg er glad for at det nå legges en finansieringsordning som sikrer lokalkirkens arbeid og at det skal være kirker over hele landet, sier Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum.
