Argentinas nei: – En seier for livet
– Vold mot kvinner avskaffes ikke ved å tillate vold mot ufødte barn, skriver Dagen på lederplass.
Forutsigbart nok blir Argentinas fortsatte nei til selvbestemt abort møtt med forargelse og fordømmelse fra abortaktivister, ikke minst i vestlige land. Underhuset sa ja i juni, men senatet sa nei på onsdag. Det skjedde etter en 16 timer lang debatt. For den som er opptatt av livets ukrenkelighet, er resultatet godt nytt.
Synet av tusenvis av argentinere som gikk ut i gatene for å markere sitt ja til livet, er en oppmuntring, slik vi ser det. Det er et håpets tegn for oss. Vi lever i en del av verden der det å ville verne om det ufødte liv er blitt et marginalisert standpunkt. Livsvernere blir merkelig nok betraktet med mistenksomhet og forakt. Det etiske dilemmaet er snudd på hodet. I stedet for å diskutere hva det innebærer for synet på menneskets verdi å avslutte et fosters liv med voldsmidler, blir makthavere og kulturelite fortørnet over at noen kan være så freidig å problematisere andre menneskers valg.
Annonse
Men da kan det være verdt å minne om observasjonen som USAs tidligere president Ronald Reagan gjorde i sin tid: «Jeg har lagt merke til at alle som er for abort, selv allerede er født».
De siste tiårene har Europa og Nord-Amerika innført stadig mer liberale abortlover. Sist ut var Irland tidligere i år. Fruktene av dette er ikke gode. Selvsagt er det først og fremst tragisk for de små menneskene som aldri får sett solen. Men denne praksisen bidrar til en uheldig demografisk utvikling og kaster også en mørk skygge over oss som lever.
Menneskeverdet er under stadig sterkere press. I de mest liberale landene blir menneskeverdet også angrepet fra motsatt ende av livet. Såkalt aktiv dødshjelp er innført i blant annet Nederland, og der er det er blitt stadig mer vanlig å avslutte livet på denne måten. I fjor utgjorde dette 4,5 prosent av landets dødsfall. En kultur som beveger seg i denne retningen, er verken livskraftig eller bærekraftig.
I Latin-Amerika er det kun Cuba, Guyana og Uruguay som har åpnet for selvbestemt abort. De som argumenterer for at flere land bør gjøre det samme, kan vise til utbredte og åpenbare sosiale problemer. Vold mot kvinner og fattigdom er to eksempler. Vi er helt enige i at dette er store og alvorlige problemer, men mener likevel at løsningen er feil. Vold mot kvinner avskaffes ikke ved å tillate vold mot ufødte barn. Og abort er ikke en kilde til rikdom.
«For meg står det slik at de nasjoner som tillater abort, er de aller fattigste», sa Mor Teresa under sin takketale for Nobels fredspris i 1979. Hun kalte det uskyldige ufødte barns rop den største trussel mot freden i dag. «For hvis en mor kan drepe sitt eget barn i sitt eget skjød, hvor mye mer kan ikke da du og jeg drepe hverandre?» spurte hun.
Vi unner søramerikanere sosial og økonomisk framgang. Men vi tror ikke Vestens uthuling av menneskeverdet er veien å gå. De kan heller merke seg hva argentinske pave Frans sa i 2014: «Det er grufullt å måtte tenke på at barn blir ofre for abort og derfor aldri får se dagens lys. Dessverre kaster menneskene ikke bare fra seg mat og andre materielle ting, men ofte også andre mennesker». Abortaktivister håpet at et ja til fri abort i Argentina skulle bane vei for fri abort i flere latinamerikanske land. Når det ble nei, håper vi det tvert imot kan bidra til å demme opp for en slik utvikling.
